Referat fra rådsmøte i Menota – Stockholm 17.09.2004
Alle faste representanter i rådet for Menota var innkalt til rådsmøtet i arkivet.
Møtet ble holdt i lokalene til Riksarkivet, Fyrverkarbackan 13–17, Stockholm.
Møtet ble satt kl. 10.00 og var slutt kl. 16.30.
Sak 1: Konstituering av møtet
Roger Andersson ønsket velkomen på vegne av Riksarkivet i Sverige (SRA) og Svenskt Diplomatarium.
Odd Einar Haugen ble valgt til ordstyrer, og Rune Kyrkjebø til referent.
Møtet ble konstituert med disse deltakerne:
- Roger Andersson (Svenskt Diplomatarium)
- Lars-Erik Edlund (Svenska fornskriftsällskapet)
- Guðvarður Már Gunnlaugsson (Stofnun Árna Magnússonar, Reykjavík)
- Odd Einar Haugen (Nordisk institutt, Universitetet i Bergen)
- Bent Chr. Jacobsen (Ordbog over det norrøne prosasprog, København)
- Karl G. Johansson (Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, Universitetet i Oslo. Rapporterer for Sverige)
- Jon Gunnar Jørgensen (Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo)
- Gunnar I. Pettersen (Riksarkivet, Oslo)
- Rudolf Rydstedt (Språkbanken, Göteborgs universitet)
Växjö universitet har trukket seg fra Menota. Dette har sammenheng med at representantene deres, Karl G. Johansson (fast) og Nils Dverstorp (suppleant), er flyttet til Oslo og har arbeidsplass der.
Det var dermed forfall fra følgende institusjoner: Det Kongelige Bibliotek, København; Den Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet; Institut for nordisk filologi, Københavns Universitet; Det danske Sprog- og Litteraturselskab, København.
Siden ni av rådets tolv faste medlemmer var frammøtt, var møtet beslutningsdyktig i henhold til vedtektene.
Det var møtt fram følgende suppleanter (vararepresentanter) og observatører:
Claes Gejrot (Svenskt diplomatarium, suppleant)
Rune Kyrkjebø (Universitetsbiblioteket i Bergen, observatør)
Tarrin Wills (København, observatør)
Sak 2: Referatsaker
Referatet fra forrige rådsmøte ble godkjent. Ingen meldte inn andre referatsaker.
Sak 3: Opptak av nye medlemmer
Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder ved Universitetet i Oslo har søkt om å bli tatt opp som medlem i Menota-samarbeidet.
Karl G. Johansson orienterte om omleggingen av instituttstrukturen ved HF-fakuletet, Universitetet i Oslo. Det kan hende at Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, som allerede er medlem i Menota, og Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder kan bli samlokalisert eller sammenslått, men dette er ennå ikke avgjort.
Menotas råd vedtok å oppta Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder som medlem i Menota, med Karl G. Johansson som fast representant, og Nils Dverstorp som vararepresentant (suppleant). Ved en eventuell samlokalisering eller sammenslåing av Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder vil styret for Menota legge saken fram for neste rådsmøte til diskusjon.
Sak 4: Statusrapport for arkivet
Danmark
Bent Chr. Jacobsen orienterte om arbeidet med Ordbog over det norrøne prosasprog (ONP). Den Arnamagnæanske Kommission har vedtatt å publisere hele ordboksmaterialet på nettet, i løpet av de nærmeste 10 år. Bind 3 vil utkomme på papir som planlagt. Tiden vil vise om publiseringen i bokform fortsetter etter at ordboksmaterialet er publisert på nettet.
ONP ønsker å få digitalisert sitt tekstmateriale, og er interessert i et samarbeid om dette. Det gjelder trykte tekster i større volum. Clas Geijrot og Rudolf Rystedt nevnte at SRA og Språkbanken, Göteborg, har erfaringer med dette, blant annet med firmaet Ytterlids i Falkenberg, Sverige. Det er strenge krav til rutiner for at dette skal fungere godt. Her er det ikke pris som er viktigst, men at leverandør og oppdragsgiver forstår hverandre. I SRAs tilfelle var den billigste leverandøren best. Parallell-inntasting av to eller tre versjoner er en bra sikring av kvaliteten. Språkbanken har vært gjennom til dels betydelige tekniske problemer i forbindelse med digitaliseringen av Svenska Akademiens ordbok (SAOB).
Island
Guðvarður Már Gunnlaugsson orienterte.
Nasjonalbiblioteket i Reykjavík digitaliserer eldre islandske tidsskrifter, samt færøyske og grønlandske. Det er foreløpig tale om en ren billedskanning.
Det er ikke digitalisert så mange håndskrifter som man ønsket siden forrige rådsmøte i Menota. Det samme gjelder Master-katalogiseringen av håndskriftene, som nå er avhengig av ny økonomisk støtte. Avskrivningen av 1500-talls islandske diplomer, ved bl.a. Már Jónsson, har gjort visse fremskritt siden sist.
Stofnun Árna Magnússonar har på gang et nytt prosjekt om utgivelse av Codex Regius av eddadiktene. Dette vil skje i samarbeid med og støtte fra Karl G. Johansson og Odd Einar Haugen i Norge. Man ønsker å lage en elektronisk utgave med konkordans og lemmatisering, etter forbilde blant annet av Andrea de Leeuw van Weenens utgave av Möðruvallabók. Utgaven skal også inneholde nye kodikologiske og paleografiske beskrivelser, og beskrivelse av illuminasjoner. I første omgang vil det bli søkt per 1. oktober 2004 til det islandske forskningsrådet. Digitale bilder og en tagget tekst finnes allerede, så man har et godt grunnlag å bygge på.
Det ble diskutert hvilken publiseringsform som er best, DVD (CD-rom) eller internett. Fra Menotas synspunkt, og fordi denne teksten er så sentral, vil en nett-publisering være ønskelig, fremhevet Odd Einar Haugen. Jon Gunnar Jørgensen mente at salg av eksemplarer vil gi svært liten inntekt for et slikt prosjekt. En parallell publisering både som bok/DVD og fri tilgang over nettet kan være aktuelt, mente Rudolf Rydstedt.
Når det gjelde Master-katalogiseringen, arbeider begge de arnamagnæanske instituttene videre. Grovkatalogiseringen i Master er kommet ganske langt, men fulle katalogposter omfatter foreløpig en mindre del av materialet. Med tiden er det meningen at katalogen skal vises på nettet, og etterhvert erstatte Kålunds katalog. Andre relevante prosjekter er St. Laurentius digital manuscript library i Lund og Codices Electronici Ecclesiae Coloniensis (CEEC) i Köln. Rune Kyrkjebø nevnte at Det Kongelige Bibliotek, København, og Lunds UB er interesserte i å samarbeide med Menota og andre om XML-basert katalogisering av manuskripter.
Stofnun Árna Magnússonar tilbyr elektroniske bilder av håndskrifter i høy oppløsning, og er kommet langt med å framstille faksimiler. Håndskrifter med islandske sagaer, samt en mengde trykte utgaver er digitalisert og ligger på www.sagnanet.is. Rudolf Rydstedt nevnte at Stockholms KB har publisert interessante eksempler på elektroniske bilder. Når det gjelder tekstkoding av fulle tekster, er man ikke kommet like langt. Se også www.am.hi.is under "stafrænt handritasafn".
Norge
Menota har nå sluttført forhandlingene med Gammelnorsk Ordboksverk, Universitetet i Oslo. Seddelarkivet deres ble digitalisert i regi av Dokumentasjonsprosjektet i 1990-årene. Etter den avtalen som er inngått med Menota, skal tekstene bringes videre til Menota-standard. Det dreier seg om tekster basert på beste utgaver, som hos ONP, og korrekturlest mot håndskriftene. Tekstene er til dels lemmatisert og morfologisk analysert. Thomas saga erkibiskups er underveis, den ligger nå under siste korrektur. Barlaams og Josaphats saga er lagt ut i søkbar stand med konkordans, på Menotas sider (se testversjon). Søking kan utføres etter alle mulige kombinasjoner av morfologiske kategorier. I neste omgang er tanken å lenke teksten til Fritzners ordbok. Et spennende spørsmål er i hvor stor grad man kan utnytte ferdig lemmatiserte tekster til å oppnå en grad av (halv)automatisk lemmatisering av ulemmatiserte tekster.
Rådet reflekterte over kravet til akribi. Når er en tekst nøyaktig nok? Flere mente elektronisk publisering med faksimile gir større mulighet for at brukerne kontrollerer tekst mot bilde, og evt. melder unøyaktigheter tilbake til Menota eller håndskriftinstitusjonen. Jon Gunnar Jørgensen advarte likevel mot at et vitenskapelig arkiv som Menota skulle være for slepphendte med kravene. Karl G. Johansson pekte på at vi må ha en struktur, en redaksjon, som håndterer alle oppdateringer av arkivet. En god versjonskontroll vil være uomgjengelig.
Jon Gunnar Jørgensen orienterte om korrekturlesningen av Kringla-avskriften i elektronisk form, som nå er fullført. Dermed nærmer det viktigste Heimskringla-håndskriftet seg overgang fra WordPerfect-format til Menota-format. Transkripsjonen er diplomatarisk, og enkelt kodet. Aksis i Bergen skal konvertere teksten til XML-format etter Menotas standard.
Gunnar I. Pettersen gav en oversikt over prosjekter ved Riksarkivet i Oslo. Bind 23 av Diplomatarium Norvegicum er underveis, innskrevet i Microsoft Word. Noe kontroll gjenstår ennå. Bind 8 av Regesta Norvegica skulle ha kommet til jul, men er blitt forsinket. Bind 9 er omtrent halvferdig og mangler omkring 2 årsverk. Tor Ulset arbeider med en utgave av Håkon Håkonssons saga. Registeret til Diplomatarium Norvegicum (personer og sted) er inntastet i en database. Denne skal snart legges ut. Navneformene er ikke normalisert; man må søke i forskjellige varianter.
Gunnar I. Pettersen har tastet inn en samlet oversikt over alle diplomer eldre enn 1570 i Riksarkivet. Man kan søke på serie, datering, proveniens, DN-nr, RN-nr, og merknadsfelt (vidisse, avskrift, kopi, palimpsest). Listen inneholder ca. 8300 nummer. Den skal prøves ut internt før den blir lagt ut på nett.
Riksarkivet deltar i et katalogiseringsprosjekt over latinske fragmenter, etter mønster av det svenske MPO-prosjektet. Espen Karlsen arbeider for tiden på prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Et mål er å rekonstruere folioer og kodekser, identifisere tekstene, evt. proveniens og forelegg, og karakterisere musikknotasjon. Så langt har man katalogisert 750 av 4500 fragment. NFR finansierer ut juni 2005. Riksarkivet v/Gunnar I. Pettersen vil fortsette enkel katalogisering også etter dette.
Riksarkivet satser nå på nytt digitaliseringsutstyr, og middelalderfragmentene vil trolig komme først i rekken for skanning, deretter diplomene.
Odd Einar Haugen oppsummerte etter denne innholdsrike orienteringen, at det åpenbart er behov for konverteringskompetanse fra program av typen Microsoft Word til XML.
Overføring til nytt format for transkriberte tekster har hittil ikke vært tatt opp i Riksarkivet, men kan tas opp etter forslag fra Menota, svarte Gunnar I. Pettersen på spørsmål fra Odd Einar Haugen.
Rune Kyrkjebø fortalte kort om et mindre prosjekt i samarbeid mellom UB Bergen, Middelaldersenteret i Bergen (CMS), Aksis og Menota. Prosjektet utføres av stipendiat Åslaug Ommundsen og sikter mot digital publisering og katalogisering av de ca. 30 latinske liturgiske fragmentene i UB Bergen. Det kalles Medieval Parchment Fragments (MPF).
Odd Einar Haugen fortalte at Lars Boje Mortensen, Universitetet i Bergen, har overlatt Menota en elektronisk transkripsjon av et manuskript av Passio Olavi (CCC 209), som snart er klart for elektronisk publisering.
Lunsj 12:30 til 13:30
Sverige
Karl G. Johansson orienterte om Vadstena-prosjektet. Dette skal transkribere ca. 4000 handskriftsider, og har nå ca. 2000 sider transkribert tekst (riktignok er noen av sidene ganske små). Transkripsjonene er på faksimilenivå, slik dette er definert i Menota handbook (kap. 3.2.1). Utenom det svenske materialet er to norrøne håndskrifter kommet svært langt; det gjelder Codex Wormianus (AM 242 fol), som trolig er klar i et fyldig Menota-format og korrekturlest i løpet av året. Rómverja sögur (AM 595 4to) er også underveis.
Lars-Erik Edlund nevnte at man har levert en prolongeringssøknad for de to siste av de fire årene av Vadstena-prosjektet. Søknaden er i en størrelsesorden på SEK 6–7 millioner.
Rudolf Rydstedt orienterte om det arbeidet som blir utført ved Språkbanken i Göteborg. De svenske middelalderordbøkene til Söderwall og Schlyter er avskrevet, og det meste av dette materialet kan man nå søke i på nettet. Man har en god del tekstmateriale som er nesten TEI-kompatibelt; dette gjennomgår man nå på nytt. Språkbanken er svært interessert i å samarbeide, f.eks. om et samnordisk leksikon der Fritzner kommer inn (jf. sak 8 nedenfor).
Claes Gejrot orienterte om at SRA kommer ut med nytt hefte av diplomatariet, som dekker perioden 1370–75. Et diplomregister på ca. 45000 brev er nå lagt ut på SRAs nettside. Ca. 20000 av brevene finnes i SRA, og ambisjonen er å kople bilde og katalog saman. I første omgang har man konsentrert seg om skanning av den trykte teksten, ca. 12000 sider. Her har man nådd en god korrekturkvalitet.
SRA har med eksterne midler laget en søkbar versjon av den hellige Birgittas Revelationes, etter en vitenskapelig trykt utgave.
MPO (Medeltida pergamentsomslagen) er ferdig etter ca. 10 år. Det gjenstår noe ryddearbeid og utarbeiding av nett-presentasjon. Ca. 70% er digitalt faksimilert, og selve databasen er helt ferdig. Databasen skal gjøres eksternt tilgjengelig over internett. Dette prosjektet har et stort utenlandsk kontaktnett.
Det blir lagt ut 1600-tals brevmateriale i XML-format. Det er tale om en eklektisk utgave med så godt som fullstendig register.
Roger Andersson fortalte deretter om arbeidet med en svensk prekensamling i AM-samlingen, som senere kan konverteres til XML.
Odd Einar Haugen understrekte at Menota skal ha både latinsk, øst- og vestnordisk tekst. Dette kan også være en fordel ved søkning om nordiske forskningsmidler.
Lars-Erik Edlund fortalte at Svenska Fornskriftssällskapet har flere utgaver på gang, og tenker på å instruere fremtidige utgaveforfattere om å legge tekst til rette i standardformat. Kanskje bør man ta vare på trykk-grunnlagene som nå mer og mer kommer i elektronisk format? Svaret på dette er ja, mente Odd Einar Haugen. Det vil være mye tekst å hente inn for Menota på denne måten. Her kan Menota dessuten bidra med en ren lagringsfunksjon, som ellers ikke alltid blir ivaretatt. Konvertering til XML er en annen og større sak. Men bevaringen i seg selv er et enkelt oppnåelig mål.
Karl G. Johansson mente at man skal jobbe for å etablere et klima for at man først og fremst lager manuskriptnære transkripsjoner som så blir grunnlag for utgaver. Det gjengse nå er at man lager en tradisjonell utgavetekst direkte. Rådet var samstemt om at det ikke er tjenlig å påføre igangværende prosjekter krav om XML-tilrettelegging.
Odd Einar Haugen oppsummerte og foreslo at Menotas styre nå henvender seg til det norske riksarkivet med et forslag om å vurdere konvertering til XML av materiale som nå foreligger i Microsoft Word og lignende programmer. Også overfor Svenska Fornskriftssällskapet kan man ta et initiativ i denne retning, fra Menotas styre. Menotas rådsmøte vedtok å be styret arbeide med disse to sakene.
Sak 5: The Menota handbook
Odd Einar Haugen orienterte om The Menota Handbook som ble publisert på nettet 5. mai 2004 i versjon 1.1. Den kan leses direkte i en nettleser eller lastes ned som zip-fil fra denne siden. Håndboken bygger på koding i XML, og kodeskjemaet følger så langt som mulig retningslinjene til Text Encoding Initiative (TEI P4). Publisering på engelsk har vist seg å gi en helt annen og mer kvalifisert tilbakemelding enn det som ble gitt da håndboken forelå i en skandinavisk versjon. Redaksjonen planlegger nå versjon 2.0, som skal skrives i XML og der visningen skal genereres gjennom stilark i XSLT. Aksis-senteret vil hjelpe til med den samme produksjonsprosessen som brukes i prosjektet Henrik Ibsens skrifter.
Den nye TEI P5, som er underveis, vil kunne medføre noen endringer for håndboken. Tone Merete Bruvik ved Aksis-senteret holder nær kontakt med TEI-miljøet i denne saken, og tester fortløpende Menotas DTD mot utviklingen av TEI P5.
Tarrin Wills, Sydney, er tatt opp som nytt medlem i redaksjonen, som for øvrig teller Matthew J. Driscoll, Karl G. Johansson, Rune Kyrkjebø og Odd Einar Haugen (redaktør). Tone Merete Bruvik, Aksis, fungerer som konsulent for redaksjonen, særlig med tanke på bruken av TEIs retningslinjer.
Sak 6: Fontutvikling
Utviklingsarbeidet i regi av Medieval Unicode Font Initiative (MUFI) går framover i samarbeid med Script Encoding Initiative ved Berkeley. I MUFI character recommendation v. 1.0 (publisert 8. desember 2003) er det gjort et utvalg på 828 tegn for gjengivelse av middelalderlig nordisk skrift. Så langt mulig er det valgt tegn som allerede finnes i den eksisterende Unicode-standarden, men for om lag halvparten av de anbefalte tegnene har det vært nødvendig å bruke det såkalte Private Use Area i standarden. Foreløpig er det utviklet to fonter som har det fulle utvalget av MUFIs anbefalte tegn, nemleg Alphabetum av Juan-José Marcos i Plasencia (Spania) og Leeds Uni av Alec McAllister i Leeds. Flere fonter vil komme til etter hvert; se MUFI font page.
Sak 7: Katalogiseringsrutiner
Rune Kyrkjebø la fram denne saken på grunnlag av de erfaringer han så langt har gjort i sitt arbeid som leder av manuskriptsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Det er nå satt i gang et toårig prosjekt for samlingen av diplomer fra perioden 1570–1660, i alt ca. 500 dokumentet. Det er et samarbeid mellom Historisk institutt, Universitetsbiblioteket og Aksis, ledet av Rune Kyrkjebø og finansiert av NFR. Prosjektet er både forskningrelevant og gir utbygging av ny elektronisk infrastruktur. Det skal behandle katalogdata, skanne inn bilder av dokumentene, og transkribere 5–10 prosent av dokumentene i full tekst. Prosjektet må ta stilling til hvor mye katalogdata det skal vere i TeiHeader i forhold til katalogen. Skal Menota selv opprette en katalog over sine dokumenter? Rune Kyrkjebø tror det er en god ide.
Encoded Archival description (EAD) og TEI (Master) (se også her) er de to relevante XML-skjema som er aktuelle. EAD er vedlikeholdt av Library of Congress i USA. Det har god dokumentasjon og blir brukt av mange prosjekter. TEI (Master) passer godt for filologer som vil beskrive et enkelt håndskrift. Men EAD er trolig bedre egnet for å dekke hele samlinger. Denne har sin styrke for et større og mer heterogent materiale. EAD er et archival finding aid, ikke orientert mot transkripsjon.
Leaders-prosjektet har laget en prototype som ligger på nettet. Denne omfattar også XML-transkripsjoner (lenking mellom billede og tekst), og har alle sine metadata i EAD. Her har man valgt å hente informasjonen om dokumentene fra Header i det enkelte XML-dokumentet over i EAD (som måtte utvides i retning av Master).
På bakgrunn av dette kan man spørre om XML-dokumenter er “stand-alones” eller deler av et arkiv. Videre kan man spørre hvordan data skal overføres fra katalogen til XML-dokumentet. Et nærliggende svar er å overføre data fra katalogen til dokumentet ved hjelp av stilark (XSLT). Rune Kyrkjebø gav noe seinere under møtet en demonstrasjon på hvordan dette kan gjøres.
Menota må bestemme seg for plasseringen av metadata, og eventuelt sette opp en egen katalog. De enkelte institusjonene vil ha sine egne kataloger, som holdes oppdatert lokalt. Dette taler til fordel for en relativt kortfattet header i Menota-dokumentet.
En løsning kan være at Menota oppretter sin egen katalog, der Menotas tekster blir lagt inn, og der det gies rom for suppleringer og korrigeringer av tekstene. Dette vil gi en god synliggjøring av Menota-arkivet, og kan gi tilbakespill til de sentrale institusjonene. Menotas tekstkatalog kan genereres fra Header i de enkelte XML-dokumentene i arkivet, og bør derfor ikke være for innholdsfattig.
I den påfølgende diskusjonen gav Karl G. Johansson uttrykk for at det ville være ønskelig med en katalog av denne typen. Han mente også at Menotas hjemmeside (som han gav pen omtale) kan oppdateres med en liste over andre digitaliseringsprosjekter.
Guðvarður Már Gunnlaugsson pekte på at i framtida bør Master-katalogen kunne kobles til både tekst og billeder av håndskriftene. Menotas hjemmeside bør også gi en liste over arkiver og biblioteker som har nordiske håndskrifter. [Merknad per 06.12.2004: en slik side er nå opprettet, http://www.aksis.uib.no/menota/lenker/lenker.html.]
Rudolf Rydstedt minte til slutt om at det er behov for navn og nummer på hver tekst. Det er naturlig å bruke eksisterende håndskriftssignaturer.
Sak 8: Ordboksressurser
Fritzners ordbok foreligger nå som elektronisk søkbar tekst etter et prosjektet ledet av Christian-Emil Ore ved Enhet for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo. Møtet leste gjennom et notat fra Christian-Emil Ore, der han legger frem tanker om et samarbeid om gammelnordisk leksikalsk materiale. Se Notat av 16.09.2004.
Bent Chr. Jacobsen fortalte om hvordan ONP begynte som et supplement til Fritzner, og derfor i starten ikke ekserperte de samme tekstene. ONP lages nå. Fritzner er en ferdig ordbok. Dette er en vesentlig ulikhet i perspektiv, og det kan vise seg å ligge et kompatibilitetsproblem her. Fritzner har andre definisjoner, og en del feil. ONPs system kan i prinsippet settes opp paralllelt til den skissen over en elektronisk ordboksressurs som Christian-Emil Ore gav i sitt notat. Det vil imidlertid kreve en tilslutning fra Den Arnamagnæanske Kommission. En lenking til Fritzner er mindre problematisk. Bent Chr. Jacobsen uttrykte at ONP er svært interessert i å samarbeide her.
Karl G. Johansson pekte på ONPs lemma-liste som en mulig felles inngang. Bent Chr. Jacobsen understreket at listen ikke er ferdig og statisk, men oppdateres.
Rudolf Rydstedt nevnte at det å tilpasse lignende databaser til hverandre, er et vanlig problem i dag. Han pekte på mulige tilpasningsstrategier.
Guðvarður Már Gunnlaugsson fortalte om den islandske ordboken som begynner i 1540, der ONP slutter. Det finnes en seddelsamling, som for en stor del er inntastet og delvis søkbar på nettet. Hvordan bør de andre ordbøkene forholde seg til denne islandske ordboken?
Odd Einar Haugen karakteriserte initiativet fra Christian-Emil Ore som en stor sak, som foreløpig framlegges for Menotas råd til orientering. Bør Menota ta et initiativ overfor ONP og de andre ordboksprosjektene i Norden? Bent Chr. Jacobsen mente at om et halvt års tid, ville det være en god idé å innkalle til et slikt møte.
Karl G. Johansson mente at Menota selv kan forholde seg til et ordboksprosjekt, fordi ordboksressursene er ett av grunnlagene for Menota, sammen med tekst og katalog. Menota har dessuten en lemmatiseringsgruppe, noe som henger tett sammen med ordboksarbeidet.
På spørsmål fra Bent Chr. Jacobsen opplyste Gunnar Pettersen at det for tiden ikke ble arbeidet med Norges Gamle Love, og heller ikke med glossaret, til lovene.
Odd Einar Haugen tolket det slik at rådets stemning er for å ta et initiativ overfor ordboksmiljøene, forstått som Ordbog over det norrøne prosasprog, Göteborgs språkbank (Söderwalls og Schlyters ordbøker), Gammelnorsk Ordboksverk og Enhet for digital dokumentasjon (Fritzners ordbok), Gammeldansk ordbog, og prosjektet The Skaldic poetry of the Scandinavian Middle Ages. Menota bør vurdere et symposium, for eksempel våren 2005.
Rådet gir styret fullmakt til å ta et initiativ overfor ordboksmiljøene.
Sak 9: Visuell profil
Rådet valgte å ikke behandle dette punktet nå.
Sak 10: Finansiering av videre drift
Odd Einar Haugen nevnte de finansierte prosjektene som idag er tilknyttet Menota. Flere av dem varer ennå i ett eller flere år. Men hvordan kan driften sikres på lengre sikt?
Karl G. Johansson understreket at vi nå har etablert noe som blant annet er synliggjort gjennom gode hjemmesider. Han lanserte idéen om en felles søknad til forskningsrådene i Sverige, Norge, Island og Danmark. Hvert land kunne finansiere en person pluss en doktorand i 4 år hver, altså et program over 16 år. En garanti for dette, ville gi kontinuitet for arkivet. Kunne man foreslå et felles møte med forskningsrådene? Hva med å få inn utdanning i retning av ordboksarbeid (der det nå er svak rekruttering i Norden)?
Roger Andersson mente at 16 år er langt fram i tid for et forskningsråd å binde seg. Etter en diskusjon omkring forskningsrådenes rolle ble det nevnt som et alternativ at man kunne henvende seg til de ansvarlige departementene (ministerierne) i de respektive nordiske landene, for eksempel i form av et felles presentasjonsmøte.
Claes Gejrot minte oss om at konkrete og velfunderte samarbeidsprosjekter nettop er noe man leter etter i Norden.
Jon Gunnar Jørgensen sa at driften av Menota ikke er prosjektbasert, og at vi bør tenke annerledes om den. Han mener vi nå skal vente til vi har flere tekster “over overflaten”. Når dette er på plass, har vi et godt argument for finansiering.
Lars-Erik Edlund mente vi kunne henvende oss til nordiske politiske organer, og de lærde akademiene, som Vitterhetsakademien i Sverige. Tilsvarende akademier finnes i alle de nordiske landene. Man kunne opprette et sekretariat omkring Menotas faglige ledelse. Pekte på et vellykket forbilde, nemlig Norna, den nordiske samarbeidskomitéen for navneforskning. Denne har gjort navneforskningen sterk i forskningsverdenen, noe tilsvarende kunne gjøres for filologien. Menota har begynt bra og kjennes lovende, men vi må huske å ikke gripe for stort. Arbeidet bør ligge på grensen mellom forskningsarbeid og infrastruktur. En felles plattform.
Bent Chr. Jacobsen nevnte de store firmaene i næringslivet. Noen har avdelinger i alle nordiske land. Det vi trenger er ikke store penger i deres sammenheng.
Claes Gejrot pekte på at CMS i Bergen ønsker å bli et Nordic Center of Excellence sammen med flere andre nordiske institusjoner. Odd Einar Haugen vil kontakte CMS med tanke på Menotas plass i forhold til CMS sine planer.
Karl G. Johansson nevnte Wallenberg-stiftelsen som en mulig finaniseringskilde.
Guðvarður Már Gunnlaugsson var enig i at Finland burde være med, og da bør man også tenke på Færøyene.
Rune Kyrkjebø nevnte tidligere under møtet viljen til å inngå samarbeid om elektronisk katalogisering etc. som finnes i universitetsbibliotekene.
Menotas styre arbeider videre med disse forslagene.
Sak 11: Eventuelt
Det ble ikke meldt saker til eventuelt.
Odd Einar Haugen takket vertskapet for god tilrettelegging av møtet, og en god lunsj.
Etter avslutningen av møtet ble det holdt en omvisning i de nye lokalene til Svenskt Diplomatarium.
Bergen, 01.10.2004
Rune Kyrkjebø