Referat fra rådsmøte i Menota – København 25.08.2006

Alle faste representanter i rådet for Menota var innkalt til møtet.
Møtet ble holdt i lokalene til Det Danske Sprog- og Litteraturselskab (DSL), Christians Brygge 1.
Det ble åpnet kl. 10.00 og avsluttet kl. 16.00.

Sak 1: Konstituering av møtet

Møtet åpnet med at Merete Jørgensen (DSL) ønsket deltagerne velkommen. Møteledelsen ble deretter overtatt av Odd Einar Haugen, som foreslo Karl G. Johansson som møteleder. Han ble valgt med akklamasjon. Odd Einar Haugen ble deretter valgt til referent, også ved akklamasjon.

Møtet ble konstituert med disse deltagerne:

Ivan Boserup (Det Kongelige Bibliotek, København)
Matthew J. Driscoll, (Den Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet)
Guðvarður Már Gunnlaugsson (Stofnun Árna Magnússonar, Háskóli Íslands)
Mette Gismerøy Ekker (Enhet for Digital Dokumentasjon, Universitetet i Oslo)
Odd Einar Haugen (Nordisk institutt, Universitetet i Bergen)
Bent Jacobsen (Ordbog over det norrøne prosasprog, Københavns Universitet)
Karl G. Johansson (Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo)
Jon Gunnar Jørgensen (Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo)
Merete Jørgensen (Det danske Sprog- og Litteraturselskab, København)
Alex Speed Kjeldsen (Den Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet)
Christian-Emil Ore (Enhet for Digital Dokumentasjon, Universitetet i Oslo)
Hanne Ruus (Institut for nordiske studier og sprogvidenskab, Københavns Universitet)
Eva Thulin (Kungliga Biblioteket, Stockholm) [fra kl. 10.30]
Tor Ulset (Riksarkivet, Oslo)
Anna Wolodarski (Kungliga Biblioteket, Stockholm) [fra kl. 11.20]

Kungliga Biblioteket, Stockholm, er tatt opp som nytt medlem fra 1. juli 2006.

Forfall: Språkbanken, Göteborgs universitet; Svenskt Diplomatarium, Riksarkivet; Det svenska fornskriftsällskapet.


Sak 2: Referatsaker

Referatet fra rådsmøtet i Oslo 9. september 2005 ble godkjent uten endringer.


Sak 3: Statusrapport for arkivet

Danmark

Matthew J. Driscoll fortalte at Egils saga Skallagrímssonar er under utgivelse ved Michael Chesnutt i serien Editiones Arnamagnæanæ, og at når utgaven er klar, kan teksten overdras til Menota for elektronisk publisering. Han fortalte videre at i samarbeid med prosjektet Cultural Heritage Language Technologies (CHLT) er man kommet svært langt i kodingen av syv fornaldersagaer. Kodingen er ikke helt identisk med retningslinjene til Menota, men de kan ganske enkelt overføres til et menotisk format. Det står tilbake ca. tre ukers arbeid på klargjøringen av disse tekstene, men for tiden er det ikke finansiering til å fullføre arbeidet. De bibliografiske retningslinjene i MASTER er nå integrert i TEI P5. Om lag 60 norrøne håndskrifter er bibliografert etter retningslinjene i prosjektet Manuscript Access through Standards for Electronic Records (MASTER), og det er håp om å nå 100 håndskrifter i relativt nær fremtid. Katalogen er tilgjengelig på et nyopprettet domene, www.am-mss.org.

Alex S. Kjeldsen opplyste at magnetbåndene til de gamle utgavene av Hans Fix-Bonner og kolleger nå er lokalisert. Disse ble innlevert for 25 år siden, men har ikke vært brukt i senere tid. Det er imidlertid uvisst om de kan leses. Christian-Emil Ore foreslo at man skulle ta kontakt med det danske Rigsarkivet, som trolig har kompetanse på dette. Alex S. Kjeldsen vil følge opp denne saken. Han opplyste videre at Florian Grammel har gjort noe arbeid med Eyrbyggja saga i utgaven til Forrest S. Scott; det er svært lite som gjenstår før den kan gjøres tilgjengelig på et diplomatarisk nivå i menotisk XML-format.

Hanne Ruus (fra det instituttet som nå heter Institut for nordiske studier og sprogvidenskab) orientert om folkeviseutgaven Svøbt i mår, hvor teksten også er tilgjengelig i elektronisk form (WordPerfect-filer på en medfølgende CD-plate på grunnlag av koding i SGML). Hele opplaget er nå utsolgt, og det er i gang arbeid for å konvertere den elektroniske teksten fra SGML til XML. En ny serie med danske tekster fra høymiddelalderen til 1800 er også i gang, der hovedvekten ligger på 1500- og 1600-tallet. Selv om dette er noe nyere tekster enn hva Menota fokuserer på, kan man tenke seg lenking mellom de elektroniske tekstarkivene.

Merete Jørgensen orienterte om prosjektet Studér Middelalder på Nettet. Alle tekstene er ennå ikke publisert, og prosjektet har måttet stilles i bero på grunn av manglende finansiering. For øvrig følger man TEI-standarden og har lagt vekt på å følge det typografiske nivået i kildene. Planen er å knytte tekstsamlingen til Gammeldansk Ordbog, men dette har foreløpig ikke kommet i gang. Hun rapporterte også at de hadde svært gode erfaringer med det XML-baserte redigeringssytemet iLex, utviklet av Jens Erlandsen. Hun avsluttet med å rapportere at Diplomatarium Danicum, som publiserer tekster på dansk, latin og eventuelt andre språk, nå utelukkene blir utgitt elektronisk. Fremdriften for dette prosjektet er usikker.

Ivan Boserup meldte at han gjerne hadde sett en rekatalogisering av Det Kongelige Biblioteks håndskrifter i TEI, men dette ville være vanskelig å få til innenfor de rammer man hadde. I stedet har man valgt en MARC-registrering i REX, noe som er enklere og lettere å finansiere. Det kan være mulig å konvertere fra MARC-format til TEI-format, slik at man lettere kunne lenke til Menota. Imidlertid må man prioritere den daglige driften i biblioteket fremfor en mer forskningsorientert katalogisering.

Bent Jacobsen fortalte at materialet ved Ordbog over det norrøne prosasprog (ONP) ennå ikke er skannet, men at de nå skal gå i gang med å skanne og digitalisere alle ordbokssedlene og ordbokens trykte kildemateriale. For tekstenes vedkommende kan de innskannede billedene eventuelt som et neste skritt OCR-behandles. Det vil komme en demo for dette prosjektet på deres nettside Ordbog over det norrøne prosasprog i løpet av høsten. Etter møtet har ONP fått vite at søknaden er blitt akseptert av Ministeriet, og prosjektet er dermed satt i verk.

Island

Guðvarður Már Gunnlaugsson fortalte at det gamle instituttet Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi nå blir slått sammen med tre andre enheter til et nytt institutt, Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum. Sammenslåingen blir gjort gjeldene fra 1. september 2006 [og referenten kan i ettertid tilføye at den nye lederen av storinstituttet blir Vésteinn Ólason]. Den indre strukturen for instituttet er ennå ikke klarlagt i alle detaljer.

Når det gjelder katalogisering etter MASTER-prinsippene, har det ikke vært noen fremdrift det siste året på grunn av manglende finansiering. Derimot er det en stødig, om enn ikke rask, fremdrift i den fotografiske digitaliseringen av håndskriftene.

Prosjektet med utgivelsen av eddadiktene i Codex Regius i menotisk XML går godt fremover. På dette prosjektet er det særleg Haraldur Bernhardsson og Jóhannes B. Sigtryggsson som arbeider. Denne teksten blir kodet på tre nivåer (faksimilert, diplomatarisk og normalisert) og fullt lemmatisert ved hjelp av Menota Lemmatisation Assistant (se mer om dette under sak 7 nedenfor). Eddadikt-utgaven kommer sannsynligvis til å bli en ren elektronisk utgave. Flere andre tekstutgaver er for tiden i arbeid; de fleste av disse blir skrevet i Microsoft Word, men kan senere konverteres til XML.

Guðvarður Már Gunnlaugsson fortalte til slutt at instituttet trolig vil slutte seg til nettverket European Networking Resources and Information concerning Cultural Heritage (ENRICH) innenfor rammene av EU-programmet eContentplus, og at man trolig kom til å søke EU-midler om dette. Ivan Boserup sa at KB i København var skeptisk til dette prosjektet og hadde bestemt seg for ikke å delta - det virket konseptuelt lite gjennomtenkt. Matthew J. Driscoll kommenterte at det i en forstand var en fortsettelse av MASTER-proskjektet. En sentral person i ENRICH-initiativet er Adolf Knoll ved Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia.

Norge

Odd Einar Haugen gav en kort rapport fra prosjektet Menota TVB, som har fått forlenget driften med ett år (fram til 31. desember 2006). Siden sist hadde arbeidet vært konsentrert om Menota handbook (se sak 4 nedenfor), fontutvikling (sak 5 nedenfor) og lemmatiseringsrutiner (sak 7 nedenfor). På de fleste områder gikk prosjektet etter planen, men på ett viktig felt hang man etter: en rekke tekster har lenge vært - og er fremdeles - "nesten ferdige". Å bringe disse tekstene fram til publisering på nettet er nå den store utfordringen.

Jon Gunnar Jørgensen fulgte opp med å fortelle at han hadde hatt en nesten ferdig transkripsjon av Kringla i flere år. Første tredjedelen av teksten, Hkr I, ble overført fra et gammelt WordPerfect-format til menotisk XML for to år siden (av Florian Grammel). Nå har Jon Gunnar Jørgensen hettopp sluttført kontrollen av Hkr III, mens det gjenstår noen punktkontroller av Hkr II ved Kjartan Ottosson. Alt i alt er det nå svært lite som gjenstår før man har en fullstendig Heimskringla-tekst i menotisk XML. Etter planen skal hele transkripsjonen være klar i løpet av høsten 2006.

Tor Ulset rapporterte fra Riksarkivet at bd. 8 av Regesta Norvegica nå er klart. Dette skal etter planen legges inn i den søkbare RN-basen, som ble lansert i januar 2005 med de syv førsten bindene. Videre arbeider man med å skanne inn eldre tekstutgaver, bl.a. Flateyjarbók, Fríssbók og Bjorgynjar kalfskinn. Fra før av er Norges Gamle Love innskannet og tilgjengelig. Bent Jacobsen sa at det ville være svært nyttig for ONP om man kunne koble seg til de nevnte tekstene. Endelig opplyste Tor Ulset at man i samarbeid med digitalarkivet i Bergen skal skanne inn alle segltegninger av middelalderbrev, i alt ca. 3.000 stykker.

Christian-Emil Ore ved Enhet for digital dokumentasjon (EDD) fulgte opp og fortalte at fire større tekster fra Gammelnorsk Ordboksverk er nesten ferdige nå, dvs. Strengleikar, Thomas saga erkibiskups, Konungs skuggsjá og Óláfs saga helga. Han pekte på at publisering av elektroniske tekster i åpne arkiver ikke gir noen uttelling i det nye publiseringssystemet og derfor ikke så lett åpner for finansiering. Om man kunne ha forandret dette, ville mye ha vært vunnet. Ved EDD har man nå gjenopptatt arbeidet med den elektroniske utgaven av Diplomatarium Norvegicum med sikte på å fylle ut lakuner og rette opp feil. Planen er å føre tekstene over i TEI-basert XML. Ved universitetet i München er det et miljø for koding av diplomer i XML, som man med fordel kunne knytte seg til. Noe er kommet inn i TEI Guidelines, men en del gjenstår (med andre ord en tilsvarende motivasjons som det har vært for Menota handbook).

Christian-Emil Ore opplyste at han hadde vært med på å utvikle en ontologi for museumsstrukturen. Dette er nå en ISO-standard som man vil prøve å koordinere med FRBR, som er en arvtager etter MARC-standarden. Det er nå utarbeidet en objektorientert versjon av denne modellen, som med fordel kan brukes som begrepsapparat for edisjonsfilologien. Odd Einar Haugen kommenterte at FRBR-standarden også hadde vært diskutert på det siste redaksjonsmøtet i Menota handbok (referat).

Christian-Emil Ore fortalte videre om et prosjekt initiert av Jon Vidar Sigurdsson ved Universitetet i Oslo. På grunnlag av en eksisterende elektronisk tekst av Indrebøs utgave av Gammel norsk homiliebok (AM 619 4to) ønsket Jon Vidar Sigurdsson å utvikle denne teksten til en nettbasert ressurs. Dette vil trolig kreve en normalisering av teksten, foruten at det kan være ønskelig med en lemmatisering. Alex S. Kjeldsen opplyste at han hadde skrevet et enkelt perl-skript som gjør det mulig å normalisere automatisk ca. 80% av en norrøn tekst, men utover dette må man analysere manuelt. Hanne Ruus pekte på at man kan nå langt med halvautomatisk lemmatisering av yngre tekster, men ortografien gjør dette arbeidet mye vanskeligere for eldre tekster. Odd Einar Haugen uttrykte glede over at Christian-Emil Ore hadde funnet en elektronisk tekstversjon av AM 619 4to i sine gjemmer, og mente at Menota Lemmatisation Assistant ville være en god kandidat til en eventuell lemmatisering av teksten.

Til slutt fortalte Christian-Emil Ore at han kunne ha lyst til å foreta en samkjøring av ordlistene i Ordbog over det norrøne prosasprog, Fritzners ordbok og Gammelnorsk Ordboksverk. Konkret kunne han tenke seg å begynne med et lite utsnitt for å vurdere om disse ressursene kunne bygges opp til en overordnet “metaordbok”. Som et pilotprosjekt er Mette G. Ekker i ferd med å samordne oppslagene under bokstaven "B" i Fritzners ordbok, tekstene i Gammelnorsk Ordboksverk og materiale fra ONP. Dette arbeidet er finansiert av Gammelnorsk Ordboksverk.

Sverige

Ettersom det var forfall fra Språkbanken, Riksarkivet og Svenska Fornskriftsällskapet gav Odd Einar Haugen et kort referat på grunnlag av opplysninger fra Roger Andersson og Claes Gejrot i Svenskt Diplomatarium og Lars-Erik Edlund i Svenska Fornskriftsällskapet.

Svenskt diplomatarium er nå i sluttfasen med hefte 11:1 (brev fra år 1376), som trolig kommer ut i løpet av høsten. Også disse brevene vil bli lagt ut på nettet i arkivets onlinekartotek. Videre er man i full gang med digitalfotograferingen av de ca. 20.000 originalbrevene i Riksarkivet. Om alt går etter planen, kan man om noen år komplettere onlinekartoteket med bilder av disse brevene. Flere opplysninger finner man på nettsiden til Svenskt Diplomatarium.

Per-Axel Wiktorsson leverte i august 2006 en “verksamhetsberättelse” for 2005 for Svenska Fornskriftsällskapet (SFSS). Av denne går det fram at SFSS har 288 medlemmer og at medlemstallet har økt med ikke mindre enn 60 fra foregående år. Med støtte fra Stiftelsen Gustaf VI Adolfs fond för svensk kultur fortsetter man nå gjenopptrykkinegn av de enkelte heftene av Söderwalls ordbok. Videre har man besluttet at Söderwalls ordbok med supplement skal stilles til diposisjon for forskning og undervisning i digital form. Dette skjer i samarbeid med Språkbanken i Göteborg. To bøker er også under utgivelse; Roger Anderssons Sermones sacri svecice og Jonas Carlquists Vars Herra Pino bok. SFSS har i 2005 gått gjennom og organisert sitt store bokdepot, som teller ikke mindre enn rundt 28.350 bind.

Karl G. Johansson rapporterte deretter fra Vadstena-prosjektet, som formelt ble avsluttet 31. juli 2006, men der arbeidet blir fortsatt i den grad det er finansiering til det. På dette prosjektet har man transkribert ca. 7.000 manuskriptsider, der mange riktig nok er ganske små, men noen også svært store. Totalt dreier det seg om 250.000-300.000 ord. Tekstene er transrkibert på faks-nivå (altså strengt diplomaatrisk med gjengivelse av alle abbreviaturtegn) i menotisk XML. Maria Arvidsson har lemmatisert den svenske Barlaam-sagaen i A 49 ved hjelp av Menota Lemmatisation Assistant, men her gjenstår det noe kontrollarbeid. Også for tekstene gjenstår det en del korrektur før de kan publiseres på nettet.

Anna Wolodarski fra Kungliga Biblioteket (KB) fortalte at man nå nesten hadde klar en avtale med Universitetsbiblioteket i Lund om å bruke databasen på St. Laurentius-prosjektet. Katalogiseringen har pågått et års tid og vil nå bli overført til en database. KB kommer videre til å digitalisere den såkalte Djävulsbibeln (Codex Gigas eller A 148). Dette er et stort og komplisert håndskrift, som kommer til å bli nykatalogisert som del av dette prosjektet. Eva Thulin gav deretter en kort presentasjon av sitt arbeid på KB. Hun skal bygge opp en organisasjon for digitalisering der man bl.a. skal transkribere i TEI-basert XML.


Sak 4: The Menota handbook

Odd Einar Haugen fortalte om det pågående arbeidet med Menota handbook. Den vil etter planen bli publisert i versjon 2.0 innen utgangen av året, og er nå kompatibel med TEI P5. Alle kapitlene er under revisjon, og noen vil bli helt nyskrevet. Det vil også bli lagt til en kort innledning som forklarer hovedprinsippene for håndboken og Menota. Det siste redaksjonsmøtet ble holdt i Bergen 21.-22, juni, der man konsentrerte seg om overlappingsproblemer i XML (se referat). Dette har særlig konsekvenser for kap. 7, men vil også bli diskutert i kap. 4 av håndboken. Som følge av at MASTER nå er integrert i TEI P5 vil kap. 10 bli omskrevet og utvidet til å omfatte hele header. Det vil også bli lagt til et delkapittel om navn, og det metriske kapitlet vil bli omarbeidet. Endelig vil man tone ned bruken av entiteter for tegn i den offisielle Unicode-standarden, ettersom XML tillater full bruk av Unicode, men entiteter vil stadig være nødvendige for tegn som ligger i det såkalte Private Use Area. Som før vil tegnkodingen bli koordinert med MUFI-prosjektet (se neste sak). Håndboken ligger på denne siden og vil være under kontinuerlig oppdatering utover høsten 2006.


Sak 5: Fontutvikling

Odd Einar Haugen gav en kort rapport om arbeidet i Medieval Unicode Font Initiative (MUFI). Versjon 2.0 av MUFI character recommendation skal etter planen publiseres i løpet av oktober 2006. Denne omfatter nesten 1.300 tegn fra en rekke områder og vil bli publisert sammen med en fritt tilgjengelig versjon av fonten Andron (kun regulær, dvs. ikke kursiv m.m.). En utvidet versjon av Andron, med kursiv, halvfet, halvfet kursiv og kapitéler, vil også være tilgjengelig, men ikke for gratis nedlasting. I samarbeid med noen andre middelalderforskere og under ledelse av Michael Everson, Irland, er det sendt inn et større forslag (proposal) til Unicode om rundt 100 middelaldertegn. Forslaget ble godt mottatt av Unicode Technical Committee i januar 2006 og av ISO i april 2006, og er nå på videre gang gjennom systemet. Det er god grunn til å tro at disse tegnene vil bli lagt til Unicode-standarden i en senere versjon. En eget forslag om interpunksjonstegn og kritiske tegn skal etter planen fremmes for ISO på deres møte i april 2007. Alle relevante dokumenter kan lastes ned fra nettsiden til MUFI, www.mufi.info.


Sak 6: Nordisk samarbeid om ordboksressurser

Karl G. Johansson rapporterte fra det ordbokssamarbeidet som ble opprettet 10.09.2005 (se nettsiden for Nordiske middelalderordbøker). Man hadde sendt inn søknad til NordForsk om nettverksmidler, men denne hadde dessverre ikke fått tilslag. Bent Jacobsen understreket ar man ikke måtte la dette avslaget forhindre nye initiativ i nettverket.

Det ville bli holdt et møte i nettverket dagen etter rådsmøtet i Menota, 26. august 2006.


Sak 7: Lemmatiseringsarbeid

Odd Einar Haugen gav en presentasjon av Menota Lemmatisation Assistant (MLA), som er utviklet ved projektet Menota TVB i Bergen (se: testside). MLA er ennå på utviklingsstadiet og er ikke gjort allment tilgjengelig. Lemmatiseringen av eddadiktene i Codex Regius skjer ved hjelp av MLA, og er nå kommet svært langt. I presentasjonen la Odd Einar Haugen vekt på at MLA innbyr til en wikipedia-lignende lemmatisering, ettersom brukere over hele verden kan lemmatisere sine tekster (under forutsetning av at de er valide og i menotisk XML) via en ordinær internettforbindelse til MLA , og resultatene av slik lemmatiseirng kan inngå i den leksikografiske basen som blir oppbygd som del av MLA.

Det ble holdt et kollokvium over MLA i Oslo 29. mai 2006 (se referat). Her møttes aktive brukere fra Oslo, København og Reykjavík. En rekke praktiske problemer ble tatt opp, og er seinere for en stor del løst og implementert av Paul Meurer, Aksis, som har ansvaret for programutviklingen. På grunn av en lengre permisjon vil Paul Meurer først kunne gjenoppta sitt arbeid i november 2006, og planen er da at flest mulig av de gjenværende problemene skal løses. Den videre driften av MLA er likevel usikker ettersom det foreløpig ikke er noen finansiering av MLA etter 31. desember 2006. I verste fall må MLA legges i skuffen (metaforisk talt) ved utgangen av året.


Sak 8: Driftsmodeller for Vadstena-prosjektet og Menota

Møtet diskuterte problemet med videre drift av det menotiske arbeidet med utgangspunkt i at de to eksternt finansierte prosjektene Vadstena og Menota TVB blir avsluttet i løpet av 2006. Merete Jørgensen pekte på tilsvarende problemer ved DSL, der man sliter med å holde liv i flere digitale prosjekter. Karl G. Johansson tok til orde (som han også har gjort tidligere) for å opprette en kustode-ordning, kan hende i en form av en samfinansiering mellom de deltagende institusjonene. Christian-Emil Ore sa at en mulig lokalisering av en slik virksomhet (eller deler av virksomheten) kunne være ved Universitetet i Oslo, men han understreket at dette på ingen måte var uttrykk for et ønske om å "kuppe" Menota. Rent praktisk er situasjonen at samlingene i Oslo (herunder Norsk Ordbok 2014 og Gammelnorsk Ordboksverk) står foran en omorganisering og dessuten har et behov for å tenke langsiktig om hva som skal skje etter 2014, når Norsk Ordbok (dvs. ordboken over nynorsk språk) skal være fullført. Under slike forhold kan det være lettere å melde inn nye behov enn når en institusjon er i en "normalfase".

Matthew J. Driscoll pekte på at konsortiemodellen til TEI kunne være en vei å gå, fordi man på denne måten fikk sikret en grunnfinansiering og kan hende kunne lykkes i å finansiere en kustode. Ivan Boserup tok opp tanken om å gå utover Norden og søke etter europeiske partnere, dvs. miljøer som arbeider med andre middelalderlitteraturer enn den nordiske. Hanne Ruus supplerte med å vise til at EUs 7. rammeprogram, som åpner i januar, har en større åpning mot humaniora enn tidligere. Flere tok til orde for en dobbel strategi, der man både arbeidet for å få Menota bedre integrert i de respektive institusjonene og der men samarbeidet om å søke ekstern finansiering, også innenfor rammene av EU-prosjekt.

Odd Einar Haugen oppsummerte med å vise til en gjenganger på møtet - nemlig alle tekstene som er "nesten ferdige", og som har vært det i lengre tid. Han fremholdt at det nå var avgjørende å få løftet disse tekstene opp i lyset og ut på nettet, slik at Menota om sider kan fremstå som et fullverdig arkiv. Han la også vekt på at mange av deltagerne på rådsmøtet sitter svært sentralt ved sine institusjoner, og at de hver for seg må arbeide for å løfte opp Menota på de interne prioritetslistene.


Sak 9: Eventuellt

Det neste rådsmøtet blir holdt i Reykjavík høsten 2007, sannsynligvis kombinert med et faglig seminar.


Vertskapet bød deltagerne på lunsj, og om kvelden spiste man (på egen regning) gammeldags andestek på Restaurant Vita i Store Kongensgade 25.

Bergen, 27.09.2006
Odd Einar Haugen

Korrigert på noen mindre punkter, 24.–27. oktober 2006


Tilbake til hovedsiden

Opprettet 27.08.2006. Sist oppdatert 09.01.2008. Vevsjef.