Referat fra rådsmøte i Menota, Uppsala 26.08.2016

Møtet ble avholdt i Seminar för nordisk namnforskning (Arkivcentrum, von Kraemers allé 19), med disse deltagerne:

Haraldur Bernharðsson, Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, Reykjavík
Marco Bianchi, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet
Gerlof Bouma, Språkbanken, Göteborgs universitet
Patrik Granholm, Handskriftsenheten, Kungliga Biblioteket, Stockholm
Odd Einar Haugen, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
Karl G. Johansson, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo
Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket, Oslo
Alex Speed Kjeldsen, Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet
Rune Kyrkjebø, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen
Lasse Mårtensson, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet
Sara Risberg, Svenskt Diplomatarium, Riksarkivet, Stockholm
Beeke Stegman, Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet
Arnhild Aasen, Riksarkivet, Oslo

Tidspunkt: 10:00 - 16:00

Vertskap: Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.

 

Møtedeltagerne fra venstre: Karl G. Johansson, Arnhild Aasen, Beeke Stegmann, Gerlof Bouma, Alex Speed Kjeldsen, Haraldur Bernharðsson, Odd Einar Haugen (for enden av bordet), Marco Bianchi, Patrik Granholm, Sara Risberg, Rune Kyrkjebø, Lasse Mårtensson og Espen Karlsen.

 

1. Konstituering av møtet

Odd Einar Haugen ble valgt til ordstyrer og Rune Kyrkjebø til referent.

Oversikten over medlemmer i rådet er nå oppdatert:

De fleste større institusjoner i Norden er enten medlemmer av eller i kontakt med Menota. Det mangler likevel en finlandssvensk kontakt; dette ønsker rådet å opprette.

 


2. Referatsaker

Referat fra rådsmøtet i Reykjavík, 21.08.2015, ble godkjent uten merknader.

 


Sak 3: Statusrapport for nettverket

Møteleder og leder for Menotas styre Odd Einar Haugen innledet med å gratulere med at så mange i nettverket har lykkes med prosjektfinansiering.

Rådet har mottatt disse rapportene om virksomheten siden det forrige rådsmøtet (21.08.2015):

 

Danmark

Rapporterne fra Danmark er indsamlet af Alex Speed Kjeldsen, der også er ansvarlig for rapporten fra NFI (herunder ONP). Ansvarlig for rapporterne fra DSL og INSS er hhv. Simon Skovgaard Boeck og Hanne Ruus.

 

Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet

1.1. Den Arnamagnæanske Samling

Af forskellige årsager er arbejdet med udviklingen af den kommende digitale serie Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE) desværre ikke kommet så langt som ønsket, men fra og med oktober 2016 vil Alex Speed Kjeldsen og Beeke Stegmann rette særlig fokus mod dette arbejde. Rent teknisk har man besluttet at tage udgangspunkt i funktionalitet udviklet af Alex Speed Kjeldsen i relation til dennes arbejde med udgivelsen af de ældste islandske originaldiplomer. Al udviklet software vil blive stillet frit til rådighed under en copyleft-licens. Man vil i første omgang koncentrere sig om Anne Mette Hansens udgave af Marine Jespersdatters bønnebog og Alex Speed Kjeldsens udgave af kongesagahåndskriftet Morkinskinna.

Alex Speed Kjeldsen har fortsat arbejdet med det i sidste statusrapport omtalte forskningsprojekt om sproget og skriften i de ældste islandske originaldiplomer i islandsk sprogform frem til 1450 (omtrent 330 diplomer, ca. 83.000 ord i løbende tekst). Pt. arbejder en studentermedhjælp på billedtagging af samtlige ord på digitale facsimiler, et arbejde der forventes afsluttet ved årets udgang.

Alex Speed Kjeldsen har færdiggjort den tekniske bearbejdelse (konvertering m.m.) i forbindelse med Jens Peter Ægidius’ oversættelse af Jóns saga helga. Endvidere er konverteringen af Odd Einar Haugens oversættelse af Niðrstigningar saga stort set færdig. Endelig har Annette Lassen færdiggjort den indledende tilpasning af en række nyligt publicerede oversættelser af oldtidssagaer (Vølsungernes saga, Ragnar Lodbrogs saga, Ragnar Lodbrogs dødssang, Totten om Ragnars sønner, Sagaen om Hervør og Hejdrek, Rolf Krakes saga og fragmentet af Skjoldungernes saga). Der stiles mod elektronisk publicering af alle disse tekster på Menotas nye side for oversættelser i løbet af efteråret 2016.

Katarzyna Kapitan arbejder fortsat med transkribering og annotation af håndskrifter som led i hendes ph.d.-projekt, der omhandler overleveringen og receptionen af Hrómundar saga Gripssonar. Hun har færdiggjort transskription af AM 601 b 4to og arbejder pt. på transskriptionen af BL Add 11109, begge i overensstemmelse med Menotas retningslinjer (med dipl- og norm-elementer). Endvidere har hun transskriberet Papp Fol 67, AM 587 b 4to, AM 193e fol, Thott 1768 4to, Lbs 222 fol, AM 345 4to, BL Add 4859 i et rentekstformat som senere kan konverteres til menotisk XML.

Gottskálk Jensson har (med assistance fra Island) været hovedansvarlig for udlægning af digitale farvebilleder af 50 håndskrifter på handrit.org. Yderligere 270 håndskrifter forventes tilgængeliggjort samme sted inden årets udgang, heraf retrodigitaliserede sort-hvid billeder af 150 håndskrifter og digitale farveoptagelser af 120 håndskrifter. I løbet af 2017 regner man ikke mindst med at tilgængeliggøre sort-hvid billeder (scannede på basis af 35mm film) af et større antal håndskrifter.

1.2. Ordbog over det norrøne prosasprog

Arbejdet med at gøre ONP's materiale tilgængeligt på nettet fortsætter. Man arbejder på det afsluttende arbejde med redigeringen af simplekssubstantiver samtidig med at man er påbegyndt redigering af simpleksadjektiver.

Alt materiale produceret til og med udgangen af 2014 er nu på nettet, og til nytår udlægges artikler producerede i 2015. Alex Speed Kjeldsen har lavet nogle ændringer i systemet, hvilket bl.a. har ført til at sideformer kan vises. Han har endvidere lavet et nyt (endnu ikke offentliggjort) søge-interface, der bl.a. muliggør søgning i citater der opfylder forskellige kriterier. Dette vil føre til at ONP i langt højere grad end nu kan bruges som en database for andre forskere end de på ONP ansatte. Det er meningen at en af NFI's IT-folk skal overtage det tekniske arbejde relateret til ONP senest i løbet af foråret 2017. I den forbindelse vil ONP's hjemmeside blive forbedret og gjort mere tidssvarende, og man vil overgå til mere dynamisk opdatering af artikler, ordlister m.m.

 

Det Danske Sprog og Litteraturselskab (DSL)

Diplomatarium Danicum har modtaget en omfattende bevilling fra Carlsbergfondet der sikrer projektets afslutning (til og med 1439). Paralleloversættelsen har det i første omgang dog ikke været muligt at skaffe midler til; ligesom en retrodigitalisering af de trykte bind stadig er et desideratum. Arbejdet pågår efter samme retningslinier som beskrevet i tidligere beretninger frem til nytår; fra da af vil der efter aftale med Carlsbergfondet udelukkende blive publiceret tekster, dvs. ingen oversættelser. Slutåret er blevet sat til 1439. Dette som følge af afsættelsen af Erik af Pommern og den dermed forbundne indførelse af et rigsrådsbaseret styre, der med varianter skulle komme til at holde sig frem til 1660. Ligeledes vil redaktionen fra nytår blive forstærket med tre nye medlemmer, Peter Bruun Hansen (latin), Sebastian Møller Bak (nedertysk) og Jonathan Adams (gammeldansk). Den samlede publikation ventes at være færdig medio 2021.

Formidlingen af middelaldertekster forgår i egen gænge efter den egentlige projektperiodes afslutning. Der lemmatiseres og redigeres på GO. Glædeligt er at Velux har medgivet at et overskud i den oprindelige bevilling kan bruges på en digital udgave af Kalkar. Denne er nu ved at blive indtastet i Kina og forventes at udkomme senere på året.

 

Institut for nordiske Studier og Sprogvidenskab (INSS)

På INSS har Dorthe Duncker og Hanne Ruus arbejdet videre med sitet Digitale Undersøgelser af Dansk Sprog (DUDS, http://duds.nordisk.ku.dk/tekstresurser/aeldste_danske_viseoverlevering) som bl.a. præsenterer den ældste danske viseoverlevering. Sitet er gjort mere brugervenligt, oversigt over repertoirer i de ældste danske visebøger er gjort tilgængelige. Der arbejdes p.t. på at få gjort alle viser fra de ældste visebøger tilgængelige på sitet.

 

I den påfølgende diskusjonen opplyste Alex Speed Kjeldsen at den planlagte serien Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE) skal utgi enkelthåndskrifter. Det blir et bredt spektrum av markup. Det arbeides med retningslinjer for serien. Serien får peer review og høy kvalitetskontroll. Menota handbook må holdes oppdatert i forhold til EAE. ONPs lemma-ortografi er en annen ting som er viktig for hva Menota skal bruke.

 

Island

Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum (rapport ved Haraldur Bernharðsson).

 

1. Håndskriftkatalogisering på www.handrit.is

Arbejdet med handrit.is, den digitale katalogisering og fotografering af håndskrifterne i de tre samlinger, Den Arnamagnæanske samling, Landsbókasafn og Stofnun Árna Magnússonar, forsætter. Antallet katalogiserede håndskrifter er i august 2015 totalt 9.420 (august 2015: 9.102), 2.005 håndskrifter er blevet digitaliseret (august 2015: 1.879) og håndskriftsider som kan vises på Internettet er 453.683 (august 2015: 427.878).

 

2. Codex Regius af Snorra-Edda

Forskningsprojektet Codex Regius af Snorra-Edda er et nyt projekt som ledes af Haukur Þorgeirsson på Árni Magnússon instituttet og er finansieret af det islandske forskningscenter RANNÍS i 2016-2018. Projektets formål er at forberede en ny elektronisk udgave af GKS 2367 4to og at undersøge håndskriftet m. h. t. palæografi, ortografi og dets forhold til beslægtede Edda-håndskrifter. En transkription af teksten på tre niveauer bliver deponeret i Menota tekstbanken.

 

3. Variation i Njáls saga håndskrifter

Forskningsprojektet Variation i Njáls saga (The Variance of Njáls Saga) under ledelse af Svanhildur Óskarsdóttir hos Stofnun Árna Magnússonar fortsætter (jfr. sidste års rapport). Tre tekster som blev transkriberet i tilknytning til projektet er nu blevet lagt ud i Menota-arkivet:

AM 162 B alpha fol ved Katarzyna Anna Kapitan
AM 162 B kappa fol ved Beeke Stegmann
AM 162 B theta fol ved Beeke Stegmann

Flere tekster forventes i løbet af de næste måneder.

 

4. Gullskinna håndskrifterne til Njáls saga

Gullskinna. Postmedieval transmission and reception of a lost medieval parchment-codex er et nyt projektet som ledes af Ludger ZeevaertZeevaert (jfr. sidste års rapport). Håndskriftet AM 136 fol. transkriberes i sin helhed, samt udvalgte deler af en række andre håndskrifter.

 

5. De middelalderlige håndskrifter af eddadigtene

Projektet, ledet af Haraldur Bernharðsson, har som formål at gøre en elektronisk udgave af de vigtigste middelalderlige håndskrifter af eddadigtene, undtagen Codex Regius (jfr. sidste års rapport). Tekster og morfosyntaktisk analyse korrekturlæses nu.

 

I den påfølgende diskusjonen opplyste Haraldur Bernharðsson at det blir ansatt en PhD-student på det nye Codex Regius-prosjektet, som skal transkribere på Menota-vis. Odd Einar Haugen uttrykte glede over hvor mange fotografi som kommer på nettet med CC-lisens i handrit.is, med en katalogisering lik Menota header (innholdet er enten fra Kålund eller nyere oppdatert).

 

Norge

Rapportene fra Norge er innsamlet av Odd Einar Haugen.

 

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), inkl. Enhet for digital dokumentasjon (EDD), Universitetet i Oslo

Ingen aktivitet å rapportere med tanke på Menota.

 

Magnus Lagabøtes landslov 750 år, Universitetene i Bergen og Oslo (rapport ved Odd Einar Haugen)

Siden forrige rapportperiode er ytterligere fem håndskrifter av Magnus Lagabøtes landslov blitt publisert i Menota:

- AM 302 fol (ca. 1300)
- AM 305 fol (ca. 1300)
- AM 56 4to (ca. 1300)
- AM 60 4to (ca. 1320)
- Holm perg 30 4to (ca. 1300–1325)

Alle lovtekstene er transkribert av Anna C. Horn som del av Menotec-prosjektet (2010–2012).

Odd Einar Haugen har vært ansvarlig for overføringen av tekstene til Menota. Tilretteleggingen og visningen av tekstene skjer i Corpuscle-applikasjonen utarbeidet av Paul Meurer ved Uni Research Computing i Bergen.

Det er videre gjort avtale med Riksarkivet om at Anna Horn og Børge Nordbø skal utarbeide en trykt utgave av Holm perg 34 4to. Dette er regnet som det beste håndskriftet av Magnus Lagabøtes landslov. Utgaven vil ha gammelnorsk tekst på venstresidene (ved Anna Horn) og oversettelse til nynorsk på høyresidene (ved Børge Nordbø). Begge har for tiden sin arbeidsplass ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den gammelnorske teksten bygger på den som er publisert i Menota og første gang korrekturlest av Thomas De Ridder. Prosjektleder for utgaven er Odd Einar Haugen, og planen er at manuset for utgaven skal være klart innen sommeren 2017.

 

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen (rapport ved Odd Einar Haugen)

Menotas arkiv og nettsider ble i begynnelsen av 2016 flyttet fra Oslo tilbake til Bergen. Lederen for Menota benyttet anledningen til å takke Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo for all bistand i de litt over fire årene arkivet var i Oslo: Brev til Universitetet i Oslo.

Fra og med 2016 av stiller Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) til disposisjon et repositorium for alle arkivets filer. Avtalen med UBB innebærer en sikker lagring og visning av Menotas mange sider, det være seg inngangssiden med referater og andre opplysninger, Menota Handbook med tilhørende ressurser (skjema og entitetslister), eller katalogen over samtlige tekster i arkivet. Alle sidene er tilgjengelige via domenenavnet menota.org, slik at brukerne knapt merker at arkivet har fått et nytt hjem.

Avtalen med UBB ble undertegnet Odd Einar Haugen, og kan leses her: Avtale mellom UBB og Menota (gjeldende fra 1. april 2016).

Videre kan det meldes at Thomas De Ridder har fullført korrekturen av hele Holm perg 34 4to (dvs. både landsloven og de andre lovtekstene i håndskriftet). Dette arbeidet har vært finansiert av Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (UiB).

 

NLA Høgskolen, Bergen (rapport ved Ingvil Brügger Budal)

Elíss saga ok Rósamundar i Upps DG 4-7, som vart publisert i Menota i den førre rapportperioden, er no oppdatert med kapittelinndeling og lakuneinformasjon.

 

Universitetsbiblioteket i Bergen (rapport ved Rune Kyrkjebø)

UB Bergen har arbeidet videre med datalageret for bergenssenteret av CLARINO-prosjektet, og visnings- og arbeidsflytverktøyet Marcus, som er viktig for biblioteket sitt arbeid med spesialsamlingene.

Biblioteket fikk våren 2016 driftsoppgaver for Menota-nettsidene. Biblioteket gir som før teknisk støtte til Wittgensteinarkivet og Ludvig Holbergs Skrifter.

I vårsemesteret begynte overføring fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen av "Språksamlingene". UB Bergen er involvert i mottaket av de fysiske samlingene, blant annet kommer materialet fra Gammelnorsk Ordboksverk til Bergen. Biblioteket deltar i "Utval for arkiv og samlingar" ved Det humanistiske fakultet. Målsetningen er at UB Bergen på sikt skal forvalte fakultetets arkiv og samlinger

 

Riksarkivet, Oslo (rapport ved Jo Rune Ugulen)

Riksarkivet har ikkje publisert kjeldeutgåver i 2016, men Brita Nyquist si utgåve av Geistlige segl fra Hamar bispedømme, samt Gunnar Pettersens band X av Regesta Norvegica, vart begge utgjevne hausten 2015.

Arnhild Aasen arbeider med Regesta Norvegica XI, som dekker 1430-åra. Tidspunkt for publisering er det for tidleg å seia noko sikkert om.

Jo Rune Ugulen arbeider i hovudsak med Diplomatarium Norvegicum XX, og korpus på 535 brev frå perioden mellom 1056/1063 og 1514, er på plass. Breva er i hovudsak på latin, med nokre på lågtysk, nederlandsk, fransk, engelsk, norrønt og norsk/dansk. Andre gongs kollasjonering av tekstane pågår no. Ei utgåve er neppe realistisk før 2018.

Ei ny utgåve av Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå Bergen bispedømme i frå første helvta av 1300-talet, er i kjømda. Utgåva har vore til fagfellevurdering, og det står att implementering av fagfellane sine kommentarar. Det er ikkje rimeleg å venta ei publisering av utgåva i 2016.

Stefka Georgieva Eriksens arbeid med ei ny utgåve av Elíss saga ok Rósamundar, basert på to parallelle handskrifter, DG 4 7 fol (ca. 1270) og Holm Perg 6 4to (ca. 1400-1425), med engelsk omsetjing, har stoppa opp. Teksten skal gjevast ut diplomatarisk, og skal inngå i serien Norrøne tekster. Tidspunkt for publisering er uavklart.

Arbeidet med kollasjoneringa av Hákonar saga Hákonarsonar er framleis uavklart, og det er ikkje mogleg å seia noko sikkert om framdrift i høve til utgjevinga.

Det vert også arbeidd med å få ferdigstilt band 7 av Norges innskrifter med de yngre runer, der manus skal vera klart til fagfellevurdering 1. august 2017. Utgjeving her er neppe realistisk før 2018.

 

Nasjonalbiblioteket, Oslo (rapport ved Espen Karlsen)

Det NFR-støttede samarbeidsprosjektet Digital Corpus and Dictionary of Norwegian Medieval Latin er nå i full gang. Partnere er Nasjonalbiblioteket, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsforlaget. En digital tekstbank for det norske middelalderlatinske korpus er under etablering. Enkelte tekster, som Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense (begge trykt i 1519), transkriberes manuelt; missalet er på det nærmeste ferdig. En treårig stilling som leksikograf er utlyst med frist 15. september.

Seksjon for privatarkiv kan melde om følgende digitaliseringer:

- Ms.4° 313. Avskrifter av to islendingesagaer. Avskrevet 1711 av den islandske presten Jón Halldórsson
- Ms.4° 372. Avskrift av Njals saga. Avskrevet av Engilbert Jonssyni 1772.
- Ms.fol. 371. Fagrskinna, yngre resensjon. Avskrevet av Asgeir Jónsson på begynnelsen av 1700-tallet
- Ms.8° 2. Annius av Viterbo [1437-1502]: [Auctores vetustissimi]. Et historisk falskneri fra 1400-tallet som i inkunabeltrykk til dels dannet grunnlaget for Johannes Magnus’ svenske historie (Roma 1554).
- Ms.8° 45. Psalterium fra ca. 1280–1300.
- Ms.8° 58. Islandsk bønnebok. Fra ca. 1500–1600.
- Ms.8° 1695. Italiensk timebok. Fra ca. 1480–1500.

 

Sverige

Rapporterne fra Sverige er innsamlet av Marco Bianchi.

 

Svenskt Diplomatarium, Riksarkivet (rapport ved Sara Risberg)

Arbetet i det nya treåriga projektet TORA (TOpografiskt register på RA) har kommit igång med bl.a. digitalisering och koordinatsättning av DMS (Det medeltida Sverige) i xml/tei.

I forskningsprojektet DMS är två häften på gång att tryckas. Det gäller kartläggningen av Oppunda härad samt Selebo och Öknebo härader, samtliga i Södermanland. Även arbetet med Värmland närmar sig slutfasen.

För Svenskt Diplomatariums del pågår arbetet med utgivning av breven från år 1380. Häftet blir den avslutande delen av volym 11 och beräknas utkomma 2017. Samtidigt har ett 'supplement' till band 1 av DS (breven fram till och med 1285) påbörjats. Publiceringen av dessa brev kommer att i första hand ske digitalt.

Den 1 november öppnar Riksarkivet för besökare igen efter ett drygt års omfattande renoveringar.

 

Uppsala universitet (rapport ved Marco Bianchi og Lasse Mårtensson)

Arbetet inom det av Riksbankens jubileumsfond finansierade projektet Nya ögon på Sveriges medeltida skrivare påbörjades i år. Mer information finns i förra årets referat och på RJ:s webbsida.

I januari startade projektet Digitala Birgitta sin verksamhet. Projektet finansieras av Riksbankens jubileumsfond och har som syfte att göra alla handskrifter av Birgittas fornsvenska texter tillgängliga i digital form. En kort projektbeskrivning finns på RJ:s webbplats.

Riksantikvarieämbetet och Institutionen för nordiska språk har beviljats medel för projektet Evighetsrunor inom Riksbankens jubileumsfonds och Vitterhetsakadiens gemensamma program Samlingarna och forskningen. Projektet har som syfte att bygga upp en digital plattform för runforskning, vars kärna består av Samnordisk runtextdatabas och korpusverket Sveriges runinskrifter. Till plattformen kommer även att knytas hittills opublicerat dokumentationsmaterial och originalkällor. En kort projektbeskrivning finns på RJ:s webbplats.

 

Kungliga biblioteket (rapport ved Patrik Granholm)

TTT-projektet med målet att katalogisera och digitalisera de fornsvenska handskrifterna vid KB och Uppsala universitetsbibliotek startade vid årsskiftet. Projektet presenterades med en poster vid konferensen Svenska språkets historia 14 i Vasa 9-10 juni.

Under året har “Pentateukparafrasen”, den fornsvenska översättningen av de fem Moseböckerna (A 1), samt en isländsk legendsamling (Isl. Perg. Fol. 2) gjorts tillgängliga i World Digital Library. KB:s digitaliserade handskrifter läggs fortlöpande ut i LIBRIS och på data.kb.se.

 

Språkbanken, Göteborg (rapport ved Gerlof Bouma)

Arbetet med de historiska resurserna i Korp och Karp går vidare som förut. I höstas hade den årliga Språkbankens höstworkshop temat Historiska resurser och metoder.

Vår översiktsartikel om arbetet med historiska resurser hos Språkbanken, baserad på två presentationer på Svenska språkets historia 13, har nu kommit ut:

- Adesam, Yvonne, Malin Ahlberg, Peter Andersson, Lars Borin, Gerlof Bouma & Markus Forsberg. 2016. Språkteknologi för svenska språket genom tiderna. I: Andersson, Edlund, Haugen & Westum (red.), Studier i svensk språkhistoria 13: Historia och språkhistoria, pp. 65–89. Umeå, Umeå universitet & Kungl Skytteanska Samfundet.

Projektet MAÞiR är inne på sitt sista år och planeras avslutas till sommar 2017. Vi har i år publicerat en artikel om fornsvensk ordklasstaggning:

- Adesam, Yvonne and Gerlof Bouma. 2016. Old Swedish Part-of-Speech Tagging between Variation and External Knowledge. I: Proceedings of the 10th SIGHUM Workshop on Language Technology for Cultural Heritage, Social Sciences, and Humanities, pp. 32–42. Berlin, Association for Computational Linguistics. http://anthology.aclweb.org/W16-2104.

 

Svenska fornskriftsällskapet (rapport ved Lars-Erik Edlund)

1) Patrik Åströms bok Tendensen i Kristoffers landslag är nu under utgivning efter företagen referee-granskning.

2) Fornskriftsällskapets skrifter håller på att digitaliseras av Litteraturbanken i Göteborg. I första hand är det fråga om att skapa PDF:er av samtliga böcker i sällskapets serier. Som ett andra steg kommer man där också att arbeta med att försöka OCR:a texterna. På grund av diverse problem med de specialtecken som finns i böckerna kommer dock detta arbete att ta rätt lång tid, och kvaliteten på de OCR:ade texterna kommer troligtvis att bli väldigt växlande.

 

I den påfølgende diskusjonen ble det opplyst at Kungliga Vitterhetsakademien går inn med noe mer finansiering til prosjektet Det medeltida Sverige (Riksarkivet). Mange digitaliseringer av manuskript skjer nå “on demand” (KB Stockholm). Det blir lagt grunnlag for menotisk tagging av runetekster (Samnordisk runtextdatabas).

 


4. Flytting av arkivet fra Oslo til Bergen, og integrasjon i CLARIN-infrastrukturen

Odd Einar Haugen og Rune Kyrkjebø innledet.

Det er nå opprettet en ny driftsavtale med Universitetsbiblioteket i Bergen, og tekstarkivet er gjenoppbygd i applikasjonen Corpuscle av Paul Meurer. En rekke nye tekster er lagt til arkivet, med bidragsytere som har sin bakgrunn i Norge, Tyskland, Polen og Italia.

I diskusjonen ble det framhevet at den felles eierskapsfølelsen til Menota er viktig. At arkivet oppnår en “kritisk masse” er avgjørende, samt at Menota markedsføres på en bred front.

 


5. Tekstkodingskurs

Haraldur Bernharðsson innledet.

Det har de siste par årene vært avholdt tekstkodingskurs ved Háskóli Íslands for en gruppe av utenlandske studenter. Kursene har vært ledet av Haraldur Bernharðsson, og har hatt deltagelse av flere andre lærere, bl.a. Alex Speed Kjeldsen og Beeke Stegmann (København), Odd Einar Haugen og Robert K. Paulsen (Bergen). Et liknende ble avholdt i Uppsala 25. august, ledet av Alex Speed Kjeldsen og med bidrag av bl.a. Beeke Stegmann. Målgruppen for dette kurset var særlig prosjektet Digitala Birgitta.

Det er et mål å få flere til å delta og lære menotisk inntasting. På Island er det som nevnt holdt kurs i tekstkoding for utenlandske studenter. Det holdes kurs også i København i forbindelse med de arnamagnæanske sommerskolene i håndskriftsstudier. XML-koding kunne gjøres til fast del av kursene. Det er viktig å få dette til på flere steder. To kursmodeller er generelt aktuelle – enten gjennom hele semesteret, eller kortere “crash courses”, som også kan fungere godt.

 


6. Oversettelser i arkivet

Alex Speed Kjeldsen innledet.

Annette Lassens prosjekt om fornaldarsögur vil gi mange oversettelser. Andre tekster er også på vei. Det er et spørsmål hvordan oversatte tekster kan kobles til originaltekstene i arkivet. Skal det skje kapittel for kapittel eller setning for setning? Møtet diskuterte også lisensspørsmål. Noen ganger kan “non commercial”-vilkåret være hemmende. Kungliga Biblioteket i Stockholm legger i “public domain” noe av sitt fotografiske materiale, på vilkåret “share alike”.

Tilføying etter møtet:

Det er nå opprettet en katalog over oversettelser, og i første omgang er to tekster lagt ut, Jóns saga helga og Niðrstigningar saga:

 


7. Ny utgave av Menota handbook

Odd Einar Haugen innledet.

Møtet diskuterte hvordan håndboken best kan oppdateres. Kan vi forenkle entitets-stoffet i kapittel 1? Bør vi presisere hva som forstås med normalisering? På grunn av alignment i Corpuscle-systemet må linjenummer inn på “norm”-nivået. Håndteringen av bindestreker må revurderes. Sara Risberg foreslo flere eksempler på dette. Håndboken i neste versjon kunne vise ulike nivåer og ulike typer tekst. Møtet foreslo også å tenke på å lage tutorials / Menota cookbook, kanskje som Youtube-video.

Hvilke anbefalinger kan vi i kapittel 8 komme med når det gjelder lemmatisering/Part Of Speech? Generelt, men spesielt med tanke på østnordisk? Kapittel 8 har også en mer moderne ordklasseinndeling (pronomen/determinativ), mens ordbøkene har tradisjonell inndeling. Vi anbefaler at ONPs praksis med tradisjonelle ordklasser skal gjelde for lemmaortografien. Helt konkret kan håndboken ha lister over grammatiske kategorier som appendix.

Gammelnorsk Ordboksverk er nå kommet inn med sin lemma-ortografi. Når det gjelder østnordisk, kunne Språkbanken i Göteborg ekstrahere oppslagsformer fra Söderwalls ordbok.

 


8. Styrking av det østnordiske innslaget i Menota

Marco Bianchi og Karl G. Johansson innledet.

Det er som før et viktig mål å legge ut transkriberte håndskrifttekster. Prosjektet Digitala Birgitta vil gi nye østnordiske tekster til arkivet. Hittil ligger Holm A10, Holm A49 [Legenden om Barlaam och Josaphat], Holm A80 og Holm D4 i arkivet, men alle er bare på facs-nivå. Det ville være ønskelig å supplere disse med dipl-nivå.

Karl G. Johansson opplyste at hele Holm A49 er ferdig kodet. I dette håndskriftet er som nevnt bare Legenden om Barlaam och Josaphat publisert i Menota. Alex Speed Kjeldsen bekreftet dette, og det ble avtalt at han skulle følge opp saken overfor Maria Arvidsson, som i sin tid hadde transkribert håndskriftet.

Karl G. Johansson opplyste videre at Holm A27 (som nå ligger i faksimile på nettet ved Kungliga Biblioteket) er transkribert, og de første 139 sidene er ferdig kodet på dipl-nivå og med dokumentstruktur og ordene i w-tagger. Det skulle være en overkommelig oppgave å fullføre kodingen av dette håndskriftet. Holm A24 er også kodet på dipl-nivå og med dokumentstruktur og ordene i w-tagger, men her gjenstår en god del arbeid før håndskriftet kan legges ut. Det har også vært gjort arbeid med Holm A3, men det er ennå usikkert hvor mye som gjenstår før det kan publiseres.

En rekke bønnebøker er også transkribert. Dette er for en stor del korte tekster, og det gjenstår til dels mye arbeid med å tilpasse transkripsjonen til Menotas XML. Det er likevel eit viktig potensial i disse transkripsjonene. Det dreier seg om Holm A35, Holm A36, Holm A37, Holm A38, Holm A81, Holm A82, Holm A82a og AM 422 12mo. Foreløpig er én av bønnebøkene publisert i Menota, Birgitta Andersdotters bönbok i Holm A80.

Odd Einar Haugen opplyste at Passio Olavi i Corpus Christi College 209 er transkribert av Lars Boje Mortensen og kan med litt tilrettelegging publiseres i arkivet.

Flere østnordiske eksempler i Menota-håndboken ble igjen nevnt som nødvendig.

 


9. Presentasjoner & demonstrasjoner

Det var ikke tid til å demonstrer verktøyer for tekstkoding og annotering.

 


10. Eventuelt

Ingen saker ble meldt under eventuelt.

 


Tidspunkt for neste rådsmøte

Det er nå avtalt at det neste rådsmøte skal holdes fredag 1. september 2017 i Nasjonalbiblioteket, Oslo.

 

Referent: Rune Kyrkjebø
Dato: 29.09.2016


Tilbake til hovedsiden

Opprettet 03.10.2016. Sist oppdatert 06.10.2016. Vevsjef.