|
Referat fra stiftelsesmøte for Menota
Oslo 10.09.2001
Møtet var
kommet i stand på invitasjon av 25.06.2001
fra Claus Huitfeldt (HIT-senteret, Bergen) og
Christian-Emil Smith Ore (Dokumentasjonsprosjektet
/ Museumsprosjektet, Oslo).
Møtet ble
holdt i toppetasjen av administrasjonsbygningen
på Blindern, Universitetet i Oslo.
Til stede
på møtet var:
- Haraldur
Bernhardsson, Det Arnamagnæanske Institut,
Reykjavik
- Martin Gellerstam, Språkbanken,
Göteborg
- Anders Conrad, Det Danske Sprog- og
Litteraturselskab, København
- Matthew James Driscoll, Det Arnamagnæanske
Institut, København
- Britta Olrik Frederiksen, Det
Arnamagnæanske Institut, København
- Claes Gejrot, Riksarkivet, Stockholm
- Guðvarður Már Gunnlaugsson, Det
Arnamagnæanske Institut, Reykjavik
- Odd Einar Haugen, Nordisk institutt, Bergen
- Claus Huitfeldt , HIT-senteret, Bergen
- Jonna Louis-Jensen, Det Arnamagnæanske
Institut, København
- Karl G Johansson, Institutionen för
humaniora, Växjö
- Jon Gunnar Jørgensen, Nordisk institutt,
Oslo
- Rune Kyrkjebø, Nordisk institutt,
Bergen
- Christian-Emil Smith Ore,
Dokumentasjonsprosjektet / Museumsprosjektet,
Oslo
- Hanne Ruus, Institut for Nordisk Filologi,
København
- Tor Ulset, Riksarkivet, Oslo
Dette referatet
er ikke stenografisk, men gjengir hovedpunktene i
diskusjonen og konklusjonene.
Sak 1:
Institusjonene presenterer seg
Claus Huitfeldt
og Christian-Emil Smith Ore ønsket velkommen
til møtet.
Samtlige
institusjoner som var representert presenterte seg,
gjorde rede for bakgrunnen for sin interesse for
forslaget om opprettelse av et tekstarkiv for
nordiske middelaldertekster og hvilket materiale de
eventuelt kunne tenke seg å bidra
med.
Sak 2:
Målgruppe (hvem og hva skal arkivet
tjene?)
Diskusjonen gikk
om tekstarkivets målgruppe skulle være
avgrenset til forskerne ved medlemsinstitusjonene
eller også omfatte middelalderfilologer
generelt, forskere innenfor andre fag, studenter
eller almenheten generelt.
Behovet for
å skille mellom hvem som er arkivets
målgruppe og hvem som har adgang til arkivet
ble understreket: Det er f.ek.s mulig å legge
materialet til rette for de mer eller mindre
spesialserte behovene til en målgruppe
avgrenset til f.eks. forskere ved
medlemsinstitusjonene, selv om materialet teknisk
sett er tilgjengelig for alle.
Det var enighet
om at arkivets primære målgruppe er
forskere og studenter innenfor middelalderfilologi.
Fysisk begrensning av adgang til materialet er ikke
ønskelig i andre tilfelle enn der
rettighetsforhold tilsier det.
I den grad
ressursene tillater det vil en også kunne
legge materialet til rette for et bredere publikum.
Sak 3:
Materialavgrensning
Arkivet skal
konsentrere seg om før-reformatoriske
nordiske tekster i latinsk alfabet. Primært
omfatter dette tekster på nordisk språk
(vestnordisk og østnordisk) og på
latin, men ikke runeinnskrifter. Avgrensningen til
før-reformatoriske tekster utelukker ikke
tekster av senere dato som er vitner om
før-reformatoriske tekster, f.eks.
folkevisemateriale og senere islandsk
materiale.
Arkivet skal
også omfatte faksimilegjengivelser, kataloger
over materialet, bibliografier, biografier og
leksikalske hjelpemiddel. I den grad oversettelser
av tekster som ellers kvalifiserer for inklusjon i
arkivet finnes bør også slike tas
med.
Sak 4:
Formater og standarder
Materiale fra
samtlige institusjoner er tilrettelagt etter
vekslende standarder (fra normalisert til strengt
diplomatarisk) og foreligger i en rekke
forskjellige formater (Word-filer, tekstfiler, SGML
av forskjellige typer etc.). En forskningsgruppe
ved Senter for høyere studier 2000-2001
utarbeidet et forslag til felles SGML/TEI-basert
format for nordiske middelaldertekster.
Det er behov for
å integrere alt materiale under et felles
presentasjons- og søkeformat, men dette vil
ta tid. Det ble derfor enighet om at en av de
viktigste oppgavene for arkivet vil være
å fastlegge standarder for fremtidig arbeid
med f.eks. normaliserte og diplomatariske utgaver,
slik at arkivet kan bidra til å etablere
felles retningslinjer for forskjellige utgavetyper.
Sak 5:
Tilgjengelighet, adgangskontroll og
rettighetsadministrasjon
Det var enighet
om å søke minst mulig begrensning av
adgang til arkivets materiale. Noe av det aktuelle
materialet kan ikke distribueres fritt. For dette
materialets vedkommende må det derfor finnes
frem til prosedyrer for adgangskontroll og
rettighetsadministrasjon.
Sak 6:
Organisering
For opprettelsen
av et arkiv er det nødvendig å ha
både en teknisk infrastruktur og en faglig
ledelse.
Representantene
for HIT-senteret og Oslo tilbød arkivet
nødvendig infrastruktur.
Det viktigste er
likevel å etablere et faglig organ som skal
ha oppsyn med arkivets drift og faglige strategi.
Det ble enighet om følgende:
Det opprettes et
råd bestående av én representant
for hver av de samarbeidende institusjoner. Fire av
rådets medlemmer, ett fra hvert av de fire
landene som er involvert, utgjør dets styre.
Styret velger selv sin leder.
Sak 7: Valg
til de organer som er besluttet
opprettet
I påvente
av formell oppnevnelse av råd og styre,
oppnevnes følgende interimstyre for arkivets
arbeid:
- Matthew James
Driscoll, Det Arnamagnæanske Institut,
København
- Guðvarðr Már Gunnlaugsson, Det
Arnamagnæanske Institut, Reykjavik
- Odd Einar Haugen, Nordisk institutt, Bergen
- Karl G Johansson, Institutionen för
humaniora, Växjö
Interimstyret
valgte Odd Einar Haugen som sin leder.
Det sendes brev
til hver av de deltagende institusjoner med
forespørsel om oppnevning av en representant
til arkivets råd.
Interimstyret
fungerer inntil rådet velger styre på
sitt neste møte, senest innen et år
(jfr. sak 11.)
Sak 8:
Økonomi og finansiering
Arkivet trenger
hovedsaklig å finansiere følgende
aktiviteter:
- Opprettelse og
vedlikehold av teknisk infrastruktur (server)
- Møter i styre og råd
Bergens- og
Oslo-miljøet vil samarbeide om teknisk
infrastruktur og yte administrativ og teknisk
støtte så langt det er behov og
kapasitet. De institusjonene som er representeret i
arkivets styre og råd forutsettes selv
å dekke reiser og å bidra med
arbeidstid som går med til rådets og
styrets aktiviteter.
Arkivets
medlemmer bør videre støtte hverandre
i søknader til nasjonale og nordiske
institusjoner om finansiering av faglig arbeid i
forbindelse med arkivet, tilrettelegging av
materiale som skal inngå i arkivet osv.
Arkivet som sådan forutsettes likevel ikke
å utføre eller finansiere slikt
arbeid.
Sak 9:
Fremdriftsplan for videre arbeid
Så snart
referat fra dette møte er godkjent av alle
tilstedeværende, sendes brev til hver av de
deltagende institusjoner med forespørsel om
oppnevning av en representant til arkivets
råd.
Invitasjon til
deltagelse i arkivets råd bør
også gå til andre institusjoner som
interimstyret finner å ville invitere (f.eks.
Fornskriftselskapet i Sverige og Nasjonalarkivet og
Nasjonalbiblioteket på Island).
Styret
sørger for snarest mulig å etablere et
nettsted for arkivet.
Sak 10:
Navn
Det ble vedtatt
at arkivet skal hete "Medieval Nordic Text
Archive", med forkortelsen MeNoTA.
Sak 11: Neste
møte
Nytt møte
holdes innen et år.
Referent: Claus
Huitfeldt
Referat utsendt:
15.10.2001
Merknadsfrist: 22.10.2001
|