Arbeidsgruppe for samarbeid mellom EAE og Menota
Referat fra møte 23. oktober 2020

Odd Einar Haugen åpnet møtet ettersom det var han som hadde innkalt på Zoom. Han foreslo Alex Speed Kjeldsen som møteleder og Nina Stensaker som referent. Møtet sluttet seg til disse valgene.

 

ASK foretok en gjennomgang av de fem punktene som OEH hadde skissert i e-post sendt 22. oktober:

1. Hvor mange dokumenter?
Skal levere et avtaledokument innen 1. desember, men som OEH skriver, kan andre dokumenter også tenkes.

2. Kvalitetskravet
Det er bred enighet om at utgivelser må fagfellevurderes, og det blir nå gjort av både trykte og elektroniske utgivelser.

3. Skjerm og bok
Skal vi produsere både på papir og skjerm? Hvilke teknikker skal brukes?

4. Stabilitet og permanens
En av grunnen til at vi bruker Menotas infrastruktur. Stabil infrastruktur.

5. Et mønster
Deilig å kunne arbeide med noe konkret. En mønsterutgave er tanken her. I forkant av møtet ble det også sendt e-poster fra ASK og Rune Kyrkjebø.

 

Tarrin Wills har laget en mock-up for GKS 2364 4to: Codex Regius of the Poetic Edda: an electronic edition. Han presenterte den nye siden via skjermdeling og viste noe av funksjonaliteten.

Illustrasjon: Et skjermbillede av TWs mock-up av hvordan en side fra EAE kan se ut. Strofene fra Vǫluspá er her gjengitt på de tre nivåer som er definert i Menota. Brukeren har klikket på “Ymir” i den diplomatariske lesningen. Dette ordet blir identifisert på de andre nivåene, og den morfologiske annotasjonen kommer opp i et eget vindu, hvor man også får en lenke til konkordansen for det aktuelle ordet. Se her større og skarpere billede.

Dette er TWs tredje store digitale rammeverk og han har brukt samme rammeverk som ONP, som er gjort med Bootstrap. TW startet med Lexicon Poeticum, men denne er egentlig bare en ordliste og blir for enkel for å kunne vise poesiens struktur i Codex Regius. Det var derfor nødvendig å utvikle noe mer. De fire første strofene av Vǫluspá har fått en oversettelse og alle ord er lenket til ONPs ordliste. Faksimilene kan forstørres direkte gjennom et forstørrelsesglass som følger musen, dette er laget ved hjelp av JavaScript. Alle opplysninger på denne mock-up-siden kan endres i hans Menota Data Service. TW viste også litt av hvordan Menota Data Service ser ut og kan brukes.

TW sendte ut et dokument om hans tanker for EAE (mock-up-siden). De viktigste punktene kan sammenfattes slik:

1) Skal være egnet til alle typer enheter (smarttelefoner, nettbrett osv.)
2) “Open source”-teknologi, f.eks. PHP / MariaDB og Bootstrap (som blir brukt ved KU).
3) Skal være enkelt for andre utviklere å komme inn i. Dette er en sikkerhet slik at andre kan drive sidene videre, ikke bare én person. Akkurat nå består hele systemet av ca. 250 linjer med PHP-kode og en lignende mengde SQL og JavaScript. Vil unngå “single point failure”.
4) Skal kunne importere og eksportere som Menota TEI XML. Menota Data Service kan importere Menota-filer direkte til EAE.
5. Veldokumenterte arbeidsganger til importering og rapportering (jf. TWs dokument for Menota Data Service).

TW påpekte at så snart en nettside bruker en institusjonell adresse, for eksempel .ku (Københavns Universitet) har institusjonen automatisk makt til å påvirke hvordan siden skal vises og hvordan data skal håndteres. Dette har med sikkerhet å gjøre. En eventuell ny plattform for EAE kan legges utenfor institusjonsadresser. Han påpekte at 25–30 % av brukerne er på nettbrett eller smarttelefoner, det er derfor viktig at nye plattformer kan tilpasses visninger for disse.

OEH stilte spørsmål om mock-upen kan eksportere xml-filer til Menota slik at tekstene blir tilgjengelig parallelt i Menotas arkiv. TW svarte at akkurat nå er det kun mulig å importere menotiske xml-filer inn i mock-up (gjennom Menota Data Service). Det er akkurat nå ikke mulig å eksportere filene fra mock-up til Menota på grunn av lenkingen til ONP. TW ønsker derfor en standard i Menota for hvordan lenking skal gjøres.

ASK påpekte at EAE (mock-up) ikke er en erstatning for Menota. Tanken er at i fremtiden skal alle filer kunne importeres og eksporteres mellom Menota og EAE.

TW understreket at fagfellevurdering gjør endringer i filer mer problematisk. Her må det innføres en politikk for hvor mye en fil (eller om den i det hele tatt) kan endres etter en fagfellevurdering. Han gjentok også at alt som blir endret i Menota Data Service blir logget og kun personer med tilgang kan endre filer.

 

OEH presenterte pilotprosjektet Editio latissima og de nyeste funksjonene som Paul Meurer har implementert. En foreløpig inngangsside, Digital breddeutgivelse, presenterer de tre tekstene som prosjektet arbeider med: Gammelnorsk homiliebok, Magnus Lagabøtes landslov og den latinspråklige Hallvards-legenden.

Illustrasjon: Et skjermbillede fra Gammelnorsk homiliebok (AM 619 4to) i utvidet visning. Brukeren har klikket på ordet “qvenna” og får vite at det er genitiv flertall av “kona”. Setningen som ordet står i, blir markert i grønt, og den tilsvarende setningen i oversettelsen blir vist samtidig. Se her større og skarpere billede.

Dette prosjektet har mye til felles med TWs Mock-up. I utgaven av Gammelnorsk homiliebok foreligger teksten bare på det diplomatariske nivået, men dette nivået kan utvides med et faksimilært og normalisert nivå. Magnus Lagabøtes landslov (i utgave ved ved Anna C. Horn og Robert K. Paulsen) vil være på alle tre nivåer. I tillegg kan man (som før) få opp parallelle fotografiske faksimiler i disse utgavene. En nuytvikling er at det nå er lagt inn både background og introduction i et front-element i xml-filen. Dette front-elementet består av en enkel div-struktur (med underliggende div-er), og kan romme en lengre kapittelinndelt innledning med lenker til selve teksten, illustrasjoner, bibliografi osv. Transkripsjonene i Menota kan vises som “clean text” (termen er hentet fra amerikansk edisjonsfilologi, hvor ideen er at leserne skal få rene tekstsider med et variant/note-apparat bakerst). En oversettelse kan legges til i form av en separat xml-fil (etter Menotas standard), og det er nettopp gjort for Homilieboken – Universitetsforlaget har gitt Menota tillatelse til å bruke Astrid Salvesens oversettelse fra 1971. Selve transkripsjonen og oversettelsen av Homilieboken er nå koblet sammen med s-elementer med id-er.

PM kommenterte at han, i likhet med TW bruker Bootstrap og JS som rammeverk. Dette gjør det lettere å lage en visning som er tilpasset nettbrett og telefon, noe som er stadig viktigere for dagens brukere. Paul arbeider også med integrasjon av syntaktisk analyse. Visningen av denne er ikke helt oppe og går ennå, men er på vei i en ny versjon av Menota.

OEH kommenterte at vi nå har morfologisk analyse i en rekke av Menotas tekster, men at den syntaktiske er mer utfordrende. Spesielt siden setningsinndelingen for den syntaktiske analysen og oversettelsen ikke er lik. Dette er løst med milestone-elementer. OEH påpekte også at Menota og EAE kan utvikle hverandre gjensidig, slik at brukerne vil føle seg i “samme landskap”.

Den syntaktiske annotasjonen har vært utført i PROIEL-prosjektet og er tilgjengelig via INESS-infrastrukturen, som PM er med på å organisere.

HB spurte om hvordan notene i Homilieboken ble vist. OEH opplyste at det kritiske apparatet i Gustav Indrebøs utgave av Homilieboken var blitt lagt inn med bruk av note-elementet, og at notene ble vist med en asterisk i teksten (for øvrig noe man kan undertrykke dersom man ønsker en “clean text”). Indrebøs noter var for en stor del av paleografisk art, men omfatter også ganske mange “Soleis” (dvs. [sic]), der man under tilretteleggingen hadde tolket disse innenfor sic- og corr-elementer, og der det ikke alltid var innlysende hva som skulle være corr-lesningen. Ettersom Homilieboken bare er overlevert i et enkelt håndskrift, AM 619 4to, har det ikke vært behov for noe variantapparat. Det nærmeste man kommer til dette er noen steder hvor Indrebø har jevnført med den latinske teksten, og det gjelder bare i den innledende delen fra Alcuins De virtutibis et vitiis.

 

RK tok om spørsmålet om hva som er EAEs ambisjoner når det gjelder det tekstkritiske apparatet. Blir slikt variantapparat den største utfordringen for digitale utgaver og hvordan skal vi gjøre dette?

ASK responderte med en historisk bakgrunn for EAE; dette kan man lese om i referatet fra Menotas rådsmøte 24. august 2020, sak 3. Han understreket at Menota i bunn og grunn er et tekstarkiv for enkelthåndskrifter, og det finnes i dag ingen god løsning for varianter.

TW fortalte at han tidligere har arbeidet med TEIs variant apparatus, men dette er en vanskelig tilnærming. TW har også arbeidet mye med varianter i skaldeprosjektet og ONP hvor man kan kode varianter inn i systemet. TW mener at løsningen må ligge i id-er for ulike elementer (w, s, div osv.). TW mener at dette må diskuteres i neste utgave av Menotas håndbok, og han kan gjerne skrive et nytt kapittel når han får tid. TW ønsker samme struktur og redigeringsmuligheter som skaldesystemet som nå har ca. 130 000 ord. Det er i dag ikke mulig å eksportere disse filene som xml, men så snart det lages en standard for hvordan man skal lenke mellom eksterne filer, utgaver og databaser, vil dette løse seg.

OEH sa seg enig med ASK om at Menota og EAE har vært ansett som monotypiske utgaver og på mange måter er en forlengelse av tidligere trykte faksimileutgaver, riktig nok supplert med full transkripsjon av teksten og i mange tilfeller annotasjon av morfologien. Samtidig kunne OEH vise til en ny synoptisk utgave av Hallvardslegenden på latin, som er en del av Editio latissima. Dette er en kort tekst som er overlevert i fire versjoner, og som dermed egner seg som en pilotutgave.

OEH fremhevet for øvrig HBs notat fra 2009, Electronic editions of medieval Nordic texts, som inneholder en god og systematisk gjennomgang av sentrale utgivelsesspørsmål. Her blir det bl.a. gitt en spesifisert gjennomgang av hvilke emner som bør dekkes i en innledning, samtidig som det blir understreket at denne i og for seg lange listen i de fleste tilfeller må kunne gjøres på rundt 50 sider.

BS minte om at de enkelte utgavene i EAE er forskjellige, så vi må tenke på brukerfunksjonaliteten. Tillegg i margen må for eksempel kunne fanges opp. Vi må benytte muligheten til å utvikle det digitale formatet, ikke låse oss til et trykt format.

OEH understreket at vi ikke må male oss inne i et hjørne. Et første skritt kan være å teste ut synoptiske utgaver basert på enkeltstående tekster, slik man kan gjøre med den omtalte Hallvardslegenden, transkribert og oversatt av Åslaug Ommundsen (Vita et passio St. Hallvardi). OEH påpekte samtidig at Editiones Arnamagnæanæ knapt har inneholdt noen tradisjonelle kritiske tekstutgaver (slik de blir forstått blant klassiske filologer), kun Jon Helgasons utgave av Byskupa sǫgur fra 1938 (i 1978 tatt inn som første hefte i Editiones Arnamagnæanæ bd. A 13). OEH har ingen tro på tradisjonelle variantapparater for en større mengde håndskrifter av det samme verket, en slik tilnærming blir for kompleks. Et tekstmateriale bør formidles gjennom fullstendige avskrifter av de enkelte og sentrale håndskriftene.

PM spurte hvor mange xml-filer det var for den synoptiske Hallvardslegenden. OEH svarte at det kom fire separate filer pluss en oversettelse. PM responderte da med at det må være lenking inni disse fire filene for å binde dem sammen. OEH svarte at man ganske riktig måtte finne egnede tekstenheter for lenkingen. Man må bestemme seg for hvor store disse skal være, og man må trolig sette opp en overordnet form for mastertekst som inneholder alle narrative enheter og eventuelle transposisjoner av disse. Dette er en vanlig problemstilling ved kollasjonering. Det er mulig at man skal bruke div-elementer med tilhørende id-er for parallellføringen.

ASK kommenterte at dette alt delvis er løst gjennom s-elementene og deres id-er i Homilieboken.

PM stilte spørsmål om hvordan tekstvarianter som er svært like hverandre skal legges i korpuset, hvordan skal de søkes på? Skal søking utgjøre treff på setninger eller ord i alle tekstene? Det kan være svært små forskjeller, likevel blir det to adskilte tekster.

OEH svarte at i første omgang måtte det bli en minimumsløsning, dvs. at dersom man søkte på et bestemt ord, ville man få treff på dette i de tekstene som inneholder det aktuelle ordet, uansett hvor nære eller fjerne disse tekstene er i forhold til hverandre.

ASK avsluttet diskusjonen med at slike spesifikke detaljer var for tidlig nå. Han viste tilbake til BS og hennes fokus på hva EAE bør kunne. Man kan forestille seg et spektrum hvor man har tekstarkiv på den ene siden og meget spesifikke utgaver på den andre, og de vil noen ganger nærme seg hverandre. Håpet var at utgaver i EAE skulle kunne skreddersys mer enn i generiske tekstarkiv. De enkelte utgaver vil kreve ulike løsninger, for eksempel Marine Jespersdatter Bønnebog hvor det arbeides mye med bildematerialet. Slike spesifikke ønsker kan skreddersys i EAE, mens de generiske tingene (den laveste fellesnevner) kan overføres til Menotas arkiv.

 

ASK avsluttet diskusjonen og nevnte at det var flere punkter igjen å diskutere, men at disse kan vente til noen helt fundamentale spørsmål i København blir avklart angående TWs mock-up og videre arbeid med EAE.

ASK påpekte at TW er leder for ONP, og dersom han skal arbeide med EAE, må dette løses slik at det ikke går utover ONPs budsjett. Det trengs med andre ord en fast avtale mellom enhetene i København. ASK avsluttet med et forslag om at han og TW fortest mulig skal kontakte instituttleder og Den Arnamagnæanske Kommission i København for å få en avklaring. Dernest melder de tilbake om nytt møte i arbeidsgruppen. Ambisjonen er fortsatt å ha et avtaledokument klart innen 1. desember. ASK spurte så om hva deltagerne på møtet mente om dette.

OEH responderte med at det er naturlig at dette undersøkes videre i København. Dette kan gjøre prosessen annerledes enn vi hadde tenkt, men det har vært mange innspill de siste dagene, og det trengs mer tid for å la disse synke inn. OEH understreket at TWs mock-upen så flott ut og at han ikke så noen egentlige interessekonflikter. Menota vil kunne formidle utgavene i EAE og markere dem med stjerne (eller noe annet) for å vise at de er fagfellevurdert. Så lenge flest mulig ressurser blir delt mellom Menota og EAE er OEH positiv. Menota har allerede et utmerket visningsformat gjennom PMs Corpuscle, og det kan bare være av det gode dersom de to formatene, ett utviklet i København og ett i Bergen, kan lære av hverandre.

ASK svarte at han vil presse på i København og vise til deadline 1. desember for å få fortgang i en eventuell prosess.

TW understreket at hvis det går mot en løsning der hans mock-up skal brukes for EAE, er det naturlig at han må få en sentral og anerkjent rolle innenfor dette arbeidet. Han må kunne forsvare arbeidet med et slikt prosjekt overfor sine kolleger i ONP, og det lar seg kun gjøre hvis han kan vise at dette er en stor fordel for videre utvikling av ONP og videre sikring av denne.

ASK oppsummerte TWs synspunkter og understreket at alt avhenger av hvordan man kan løse denne saken internt i København.

TW sa videre at han i løpet av de neste månedene kan løse noen av de små problemene i mock-upen i sin fritid fordi han liker disse oppgavene. Hvis han eller ONP har mer tid, kan han utvikle det videre, men dette avhenger hva man kommer frem til i København.

BS påpekte at alle parter må bidra økonomisk. Dette kan sikre EAE i lang tid ved at for eksempel TW blir lønnet av flere. På denne måten blir det vanskeligere for København å kutte bevilgningene og således stoppe arbeidet.

TW takket BS for innspillet, men han tror at København vil ha interesse i å støtte et slikt prosjekt. TW påpekte samtidig at en plattform (f.eks. mock-upen) som har vært billig å lage, også er billig å drifte videre. Det viktigste for TW er å kunne forsvare arbeidet med EAE ovenfor ONP.

ASK er enig med TW som tror at København vil ønske å støtte et slikt prosjekt, fordi det er et satsningsområde som deres institutt med digital humaniora vil ha stor interesse av. Samtidig er prosjektet (historisk) et samarbeid mellom Danmark og Island og det vil derfor være naturlig at også Island bidrar noe økonomisk. ASK vil først undersøke hvor instituttledelsen i København står.

RK tok opp videre arbeid med avtaleforslaget og understreket at det er viktig for UB at vi har konkretisert de tingene vi nå har snakket om. Spesielt viktig er det at UB får vite hvilket arbeidsomfang som er det er aktuelt for dem å legge inn. Det mest kostbarte er utviklertid. Utviklingsønsker må være klart formulerte. Ny og utvidet funksjonalitet i Corpuscle må avtales med Clarino-prosjektet, som ledes av Koenraad De Smedt. Et slikt mønster brukes for Ordboksprosjektet i Bergen, hvor Clarino også er involvert. Forskningsrådet har understreket overfor UB at en infrastruktur må ha en eller annen økonomisk bærekraft. Mengden av det vi skal klarere og planlegge er avhengig av hvor mye nytt som skal gjøres. Og RK ønsker det enda mer konkretisert før vi levere et avtaleutkast. Samtidig må det avklares om det nye avtaledokumentet har noen innvirkning på den eksisterende avtalen mellom Menota og UB. RK tror ikke det er noe problem, men alt som går utover denne avtalen, kan ta lenger tid og vil være mer innviklet. Til slutt nevnte RK mulighetene for å få Språksamlingane inn som en partner. Norrønt er en viktig det av Språksamlingane og de bør kanskje også inn i avtaleutkastet om de skal ha en rolle.

ASK takket RK for flott innspill og gjentok at alt avhenger av hva København sier. ASK vil ta TW med på et møte med Københavns instituttleder snarest, og muligens også et møte med Den Arnamagnæanske Kommission.

OEH takket for en flott oppsummering og det konkrete forslaget fra ASK. Han minte samtidig om at hvis det blir en løsning i København, kan det som ligger i Tarrins applikasjon eksporteres til Menota, og det er kanskje bare en ekstra styrke at vi har to visningsmuligheter av tekstene. Det avgjørende er at vi har en sikker lagring av de grunnleggende xml-filene av tekstene. Overbygging/applikasjoner kan variere, men det er ikke noe overskyggende problem så lenge xml-filene er tilgjengelige og sikre.

ASK påpekte at det ikke er sikkert at det blir ja fra København, men hvis det skjer, er arbeidet i denne gruppen langt fra forgjeves. Det vil danne grunnlag for et mindre ad-hoc-forum hvor disse utvekslingene og ideer kan tas videre enten til Menota eller EAE, alt blir en stor felles brønn hvor materialet hentes fra. Særlig er de tekniske muligheter for lenking inn og ut av arkivet og inn og ut av utgaver det viktigste punktet å sikre når vi har flere ulike plattformer.

OEH benyttet muligheten til å reklamere for diplomarkivet i Menota, som nå er under sakte oppbygging, og det preliminære og hittil upubliserte kap. 17 i håndboken. Til slutt nevnte han at også runeinnskrifter er på vei inn i Menota. Det vil være i en modul som har fellestrekk med den som er opprettet for diplomene. Kort sagt bør man ha hele bredden av det middelalderlige tekstmaterialet i tankene når man planlegger det videre samarbeidet mellom EAE og Menota, dvs. ikke bare håndskrifter og deres fragmenter, men også diplomer og runeinnskrifter.

BS gjentok at OEH hadde et viktig poeng med å sikre filene et trygt sted, og om ønskelig skal det være én hovedfil som kun vises forskjellig.

ASK gjentok viktigheten av eksportfunksjonalitet og RK påpekte at dette også gjelder importfunksjonalitet.

TW stilte et spørsmål direkte til HB om hans utgave i mock-upen skal forbli liggende tilgjengelig eller om den skal fjernes, den er nå kun tilgjengelig gjennom en lenke. HB svarte at den kunne ligge ute.

 

Alex takket for et fint møte som gikk i en litt uventet retning, men som hadde vært svært fruktbart. Alex og Tarrin undersøker nå bevilgningssituasjonen i København videre og så snart de har en avklaring, kaller Alex inn til et nytt møte på Zoom gjennom Doodle.