Referat fra digitalt rådsmøte for Menota, Reykjavík 23. august 2021

Møtet ble avholdt på Zoom kl. 10:00-12:50 (islandsk tid, GMT) / 12:00-13:50 (skandinavisk tid, CEST), med disse deltagerne:

Danmark:
Alex Speed Kjeldsen
Anne Mette Hansen
Tarrin Wills

Sverige:
Aleksandrs Berdicevskis
Gunilla Söderberg
Ingela Hedström
Lars-Erik Edlund
Marco Bianchi
Roger Andersson

Norge:
Espen Karlsen
Ivar Berg
Karl G. Johansson
Mette Ekker
Nina Stensaker - referent
Odd Einar Haugen - møteleder
Peder Gammeltoft
Robert Kristof Paulsen
Rune Kyrkjebø

Island:
Haraldur Bernharðsson
Guðvarður Már Gunnlaugsson

Et skjermbillede fra Zoom et stykke ut i møtet.

 

1. Konstituering

Haraldur åpnet møtet ettersom det var han som hadde innkalt på Zoom. Odd Einar Haugen ble foreslått som møteleder og Nina Stensaker som referent. Møtet sluttet seg til disse valgene.

 


2. Referatsaker

Referatet fra det digitale rådsmøte i Reykjavík, 24. august 2020, ble godkjent uten merknader:

 


3. Samarbeid mellom Menota og Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE)

Alex Speed Kjeldsen åpnet med en kort innledning om status og hva som har skjedd så langt i samarbeidet. Det skal opprettes en egen redaksjonsgruppe for EAE med totalt seks fast medlemmer. De fordeler seg på følgende vis:
2 representanter fra København
2 representanter fra Island
2 representanter fra Menota

Veien mellom EAE og Menota skal være kort. Det er ønskelig at alle tekster som utgis i EAE også skal komme til Menota.

Alex delte sin skjerm og viste en betaversjon av Morkinskinna. Dette er et mock-up som er laget av Tarrin Wills. Alex viste ulike funksjoner, blant annet visning på tre nivåer (facs, dipl, norm), søkefunksjoner, linking til ordbøker (ONP), ordlister og direkte kobling til håndskriftsider. I korte trekk er det mye som er likt med Menota, men EAE har også noen funksjoner som Menota ikke har. Dette er imidlertid ikke noe problem, da begge plattformer bruker XML og filene kan importeres og eksporteres.

Tarrin Wills startet deling av sin skjerm og viste hvordan opprinnelig XML-kode er visbar. Han påpekte viktigheten av at endringer og mange ulike filer av samme tekst kan skape store problemer og i verste fall ødelegge viktige strukturer. I hans system (mock-up) vil det være mulig å arbeide direkte i én xml-fil som oppdateres. På denne måten vil filen alltid ligge på et trygt sted og endringer vil være sporbare.

Spørsmål etter skjermdelingene til Alex og Tarrin
Ingela Hedström spurte om hvordan linking til andre ordbøker enn ONP vil fungere. Er det mulig å linke til f.eks. svenske ordbøker eller moderne danske? Alex svarte at det må være mulig å kunne linke til andre databaser og bruke den som er mest hensiktsmessig for hvert enkelt språk. Alex uttrykket også ønske om at EAE/Menota på et senere tidspunkt kan lage en meta-ordbok. Det er ikke noe krav i EAE om at alle ord skal være lemmatiserte, men om de er det, bør det kunne linkes til ordboksdatabaser.

Haraldur stilte spørsmål om versjonskontroll og rettelser av elektroniske filer. Blir eldre utgaver tilgjengelig? Tarrin svarte at alt som skjer gjennom grenseflaten (EAE) blir logget. Endringer kan dermed vises og det vil automatisk lages en versjonskontroll for xml-filene.

Odd Einar viste til Menotas testarkiv og påpekte viktigheten av konkrete og praktiske tester. Han spurte om Morkinskinna nå kunne legges i Menotas testarkiv. Alex svarte at Morkinskinna har vært gjennom flere ulike formater, men at teksten aldri har vært i menotisk XML. Den har heller ikke vært eksportert til TEI. Alex har brukt MenoTaB. Det gjenstår derfor mer arbeid i EAE (Tarrins Mock-up) før den kan eksporteres til Menotas testarkiv.

Tarrin informerte om at det finnes en prøveside/testarkiv i EAE, men den krever innlogging:

Odd Einar takket for svar og ønsket nye xml-filer velkommen til Menotas testarkiv. Han stilte så spørsmål om status for Codex Regius og om eddadiktene kan vises på tre nivå i Menota. Haraldur svarte at teksten mangler en innledning for den elektroniske utgaven. Den er allerede utgitt på papir. Det er også noen feil i xml-kodene som må rettes, men de er små.

Alex understreket av tekstene i EAE ikke er tenkt som vestnordiske, men som en felles nordisk side der både østnordiske og vestnordiske tekster er representert. Han håper derfor på flere tekster fra øst. Odd Einar supplerte med at det er flere eldre svenske tekster i Menota, men at det har vært lite påfyll i det siste. Hittil er det ikke publisert noen tekster på eldre dansk, men de to runehåndskriftene AM 28 8vo og SKB A 120 er nå under utgivelse.

Anne Mette Hansen påpekte at EAE også kan samarbeide med andre prosjekter og databaser. Hun viste til et dansk prosjekt om de gamle klassikerne fra middelalderen som skal utgis i bokform og digitalt. I tillegg er det flere eldre danske tekster som er kodet opp.

Innledninger i EAE
Flere ganger under møtet ble spørsmålet om innledninger i EAE tatt opp. Dette er et stort og viktig spørsmål som arbeidsgruppen for EAE må diskutere og avklare. Innledningene vil være den store forskjellen mellom EAE og Menota og de vil være en viktig del av fagfellevurderinger.

Følgende innspill kom på rådsmøte:
- Innledningene må ikke være for lange
- Innledningene må treffe et nivå som gjør at folk faktisk leverer
- Selv om EAE vil ha flere hybridutgaver (papir og digitalt) kan innledningene variere. Det er styrke i at tekster blir utgitt i flere kanaler
- Menota kan også vise innledninger og det er et ønske om at Menota Handbook oppdateres med et eget kapittel om hvordan innledninger skal kodes senere. - Retningslinjene som kommer (innledninger) og er i Menota Handbook er ment for brukerne av EAE.

Tarrin påpekte utfordringen med fagfellevurdering av transkripsjoner. Dette er et stort arbeid og det kan bli vanskelig å finne fagfeller som er raske nok. Ekstra betaling til fagfeller er heller ikke mulig.

 


4. Valg av medlemmer fra Menota til redaksjonskomiteen for EAE

Det er kommet inn to nominasjoner:
Rune Kyrkjebø (foreslått av Odd Einar Haugen)
Ingela Hedström (foreslått av Karl G. Johansson)

Etter en kort presentasjon av begge nominantene ble de valgt inn.

Alex informerte om at de to representantene fra København blir Tarrin Wills og ham selv.

Guðvarður Már Gunnlaugsson informerte om at de to representantene fra Island ikke var helt avklart, men den første blir Beeke Stegmann. Hun er i mammaperm og Guðvarður vil derfor være hennes vikar inntil hun er tilbake.

Kort tid etter rådsmøtet ble det avklart at den andre representanten fra Island blir Haraldur Bernharðsson.
Redaksjonskomiteen for EAE blir derfor:

- Alex Speed Kjeldsen
- Tarrin Wills
- Rune Kyrkjebø
- Ingela Hedström
- Beeke Stegmann
- Haraldur Bernharðsson

 


5. Strategi for det videre arbeidet i Menota

Haraldur var ordstyrer under denne saken og startet med en kort oppsummering.
Menota er nå blitt 20 år. I starten manglet man både infrastruktur og standard for digitale tekster. Standarden er nå kommet gjennom The Menota Handbook og arkivet, og dets infrastruktur fungerer godt. Det som mangler nå er først og fremst flere tekster.

Det var flere gode innspill på møtet til hvordan man kan få flere tekster inn. Det kan oppsummeres slik:

- Transkripsjoner blir ikke anerkjent i akademiske miljøer og det er derfor begrenset hvor mye tid forskere kan bruke på dette.

- Flere har gode erfaringer med kurs hvor studentene selv transkriberer og legger ut tekster. Dette er en vinn-vinn-løsning. Studentene blir motivert av å kunne arbeide direkte og praktisk med tekster og det er en gulrot å få navnet sitt ut på nettet.

- MenotaBlitz har gjort transkripsjonsarbeidet mye lettere og den nyeste versjonen i HTML-format er kommet godt på vei. Robert K. Paulsen utvikler dette verktøyet videre og den kan snart brukes videre til både lemmatisering og annotasjon.

- Tarrin Wills har utviklet en Menota Lemma-assistent. Dette er et godt verktøy for annotering og lemmatisering, men det krever innlogging og opplasting av xml-filer. Hittil er det få som har brukt dette verktøyet og Tarrin er nå usikker på om han skal utvikle det mer eller ikke.

- Menota kan for ulike forskere virke for smalt siden det kun er ett håndskrift som utgies. Må derfor tenke på muligheter for å kunne knytte sammen tekster på flere nivåer. Ikke bare ord og ordbok, men sammenkobling av flere utgaver, setninger osv.

- Søknader for eksterne midler må inneholde rom for transkripsjon/annotasjon.

- Pensjonister kan være en verdifull kilde til hjelp med transkribering. Meningsfulle aktiviteter aktiviserer folk og Menota bør kanskje tenke på å lage egne prosjekter. Slike prosjekter kan for eksempel avgrenses til et geografisk område (Nidaros) for å skape engasjement i et nærmiljø.

- Hvis EAE blir en publiseringskanal med fullverdig fagfellevurdering, vil det bli langt mer attraktivt for alle å publisere tekster.

- I alt det tekniske må ikke filologien glemmes! Utgivelse av tekst er aldri forskningsmålet, men en nødvendighet og et hjelpemiddel for å nå viktige forskningsmål.

- EAE skal ikke være forbeholdt store håndskrifter. Det er ønskelig også med små håndskrifter og fragmenter.

- I møte med studenter må man være pedagogisk og vise at for kritiske utgaver er det mest effektivt å transkibere alle tekstvitner og deretter generere det kritiske variantapparatet.

Tilføydd etter møtet av Odd Einar Haugen (28. august 2021): Det må en gjennomtenkning til i Menotas praksis før man kan kode varianter på en robust måte. Slik koding trenger ikke være i samsvar med retningslinjene i TEI Guidelines (kap. 12, Critical Apparatus), som innebærer store utfordringer med overlappende varianter. Det kan skje på andre måter, slik som skissert i et lite pilotprosjekt for Hallvards-legenden, der man i første omgang tar sikte på en synoptisk utgaven av denne teksten, Editio latissima.

- De fleste verkene i den norrøne litteraturen er bevart i langt færre tekstvitner enn for eksempel i de klassiske språkene. Det innebærer at det er mer overkommelig å kode hvert enkelt tekstvitne; mange verk er bare bevart i et enkelt håndskrift eller i bare noen få.

Tilføydd etter møtet av Espen Karlsen (27. august 2021): Det er riktig. Mange sentrale tekster, f. eks. av kirkefedrene, finnes i mange hundre og kanskje godt over tusen tekstvitner. I tillegg til det store antallet tekstvitner av en del sentrale tekster, kommer det enorme antallet uutgitte tekster fra middelalderen, ofte i kun ett eller to manuskripter. På grunn av det store antallet er det en tradisjon for å kunne utgi fortløpende. Det er ikke noe i veien for å utgi slike middelalderlatinske tekster menotisk.
Et annet moment er at de antikke tekstene har en mer stabil tradisjon enn de norrøne. De var autoritative og ble ikke utsatt for bearbeidelse i flere redaksjoner som man ser hyppigere f. eks. i det norrøne og gammelfranske materialet, hvor tekstvariasjonen i det hele tatt virker mye større. Middelalderen hadde en enorm respekt for f. eks. Vergil, som man ikke tuklet med. På gresk side står NT i en særstilling. Man har villet komme Guds ord så nær som mulig. Derfor har tanken om en forfatteroriginal stått sterkere i klassisk filologi.
I latinske tekster med mange forkortelser kan man regne med at det var svært lite som ikke ville stå i kursiv. For eksempel har Svensk diplomatarium publisert et bind med dokumenter fra det pavelige arkiv (penitensarkivet) uten å kursivere oppløste forkortelser. Her ble det valgt et annet prinsipp for latinen enn man har for gammelsvensk i Svensk diplomatarium. Valget er ikke begrunnet i innledningen, men det virker rimelig at det er for å unngå en særdeles kursivert tekst.

 


6. Eventuelt

Nytt rådsmøte for 2022 blir igjen i Reykjavík. Forhåpentlig kan vi ha et fysisk møte, med både jubileumsfeiring og valg. Vertskapet sender ut endelig dato senere.

Merknadsfrist for referatet (til nina.stensaker@uib.no): 3. september 2021.

 


Tilbake til hovedsiden

Opprettet 24.08.2021. Sist oppdatert 03.09.2021. Vevsjef.