Referat fra rådsmøte for Menota, Reykjavík 19.08.2022

1. Konstituering

Haraldur Bernharðsson ønsket velkommen og foreslo Odd Einar Haugen som møteleder. Sistnevnte foreslo deretter Rune Kyrkjebø som referent. Møtet sluttet seg til begge forslagene.

Det ble holdt en kort presentasjonsrunde, både av de som var til stede i Árnagarður og de som deltok på zoom.

2. Referatsaker

Referatet fra rådsmøtet i Reykjavík, 23. august 2021, har ligget ute på nettsidene siden 3. september 2021:

• Referat fra digitalt rådsmøte i Reykjavík, 23. august 2021.

Referatet ble godkjent uten merknader. Nina Stensaker ble takket for sitt arbeid som referent.

3. Orienteringer

Tone Merete Bruvik gav en orientering om de nye kravene til universell utforming, og hvordan nettsidene til Menota forholder seg til disse:

• Menota og universell utforming

I presentsjonen viste hun noen mangler i Menota når det gjelder hensynet til blinde og svaksynte brukere, og hvordan disse kan rettes, for eksempel med bedre tagging av overskriftsnivåer på sidene.

Hun slo fast at Menota Handbook i det meste oppfyller retninglinjene (WCAG).

Websider kan nokså enkelt testes ved hjelp av testverktøy på nettet, som Wave eller Lighthouse. Det finnes ellers dokumentasjon, veiledere, sjekklister og e-kurs, f.eks. i UUtilsynet og DFØ i Norge.

En del ting er allerede ordnet på Menota-sidene, f.eks. er fargebruk justert, lenker gjort tydeligere, språkkoder lagt til, etc. I presentasjonen er det lenker til aktuelle retninglinjer.

Haugen takket for presentasjonen og fremhevet det arbeidet Marco Bianchi hadde gjort med kodingen av Menota Handbook. Han spurte om hvordan universell tilrettelegging skal implementeres framover.

Tarrin Wills nevnte at prosessen er i gang i Danmark også. Han mente at bruk av standard CMS (Content Management Systems) vil hjelpe oss til å overholde standarden. HTML er også blitt mye mer modent de senere år.

Alex Speed Kjeldsen la til at vi også kan vurdere å konvertere til PDF-versjoner, f.eks. eldre versjoner. Bruvik mente at eldre versjoner kan ligge som de er, så lenge den nyeste versjonen følger standarden.

Bruvik opplyste at hun kunne gi støtte i det videre arbeidet med universell tilrettelegging, og minte om at fristen for tilrettelegging er 1. februar 2023.

4. Forholdet mellom Menota og Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ (EAE)

EAE sin koordinator Tarrin Wills orienterte. Han viste utkastet til kommissorium og forretningsorden:

• Kommissorium [Lenke blir lagt ut når teksten er endelig godkjent]

EAE vil motta tekster i Menota-format eller Menotab-format. Det sistnevnte er et tabulært format bygd på Menotas oppmerkingsmodell som har funnet anvendelse i en rekke prosjekter i København. EAE er en utgave, mens Menota først og fremst er et arkiv. EAE vil arkivere versjoner i Menota, og ønsker å kunne bruke Menota-tekster i framtidige utgaver.

Utgaver i EAE skal være fagfellebedømte før de går inn i en redaksjonsfase.

Redaksjonskomitéen er satt sammen av representanter fra de to Arnamagnæanske samlinger, og Menota.

Wills viste EAE sin webside (under utvikling):

• Editiones Arnamagnæanæ Electronicæ

Når det gjelder universell utforming, viser testen Lighthouse at selve EAE-innholdet kommer ganske bra ut.

Kjeldsen understrekte at alt som kommer i EAE også skal komme i Menota. Håpet er også at filologer som først publiserer i Menota kan gå videre til en utgave i EAE. Det ligger tekster i Menota i dag som kunne forvandles til EAE-utgaver enten av de opprinnelige bidragsyterne, eller av andre.

Haugen sa at Menota ikke har satset på fagfellevurdering ettersom det ikke er ressurser til det, derfor er det flott om tekster kan gå videre i EAEs fagfellevurdering. Haugen mente også at Menotas tekstarkiv er et fint innsteg til det filologiske arbeidet.

Haugen spurte om EAE fortsatt mener innledningen skal være kort, f.eks. 50 sider. Wills bekreftet det.

Kjeldsen sa at EAE både skal kunne inneholde utgaver av enkelttekster, men også det man kan kalle kritiske utgaver. Da vil kravene til innledning være noe større. Men innledning til enkelttekster skal bare ha de vesentligste ting, ikke fulle opplistninger av alle detaljer. Det er et mål at innledningene skal være overkommelige.

Anne Mette Hansen nevnte at lange, detaljerte og katalogagtige beskrivelser kunne publiseres på handrit.org, hvor der ikke er noen størrelsesbegrensning, og at disse kunne komme i tillegg til mer kortfattede innledninger i EAE.

Wills sa det var viktig å tenke på forholdet mellom EAE og andre elektroniske ressurser, f.eks. handrit.is. Haraldur Bernharðsson foreslo at man kunne tilføre innledningsstoff fra EAE til for eksempel handrit.is. Kjeldsen støttet denne idéen. Transkripsjoner i EAE kan sendes Menota, og uttrekk fra innledning kan legges i handrit.is.

Haugen spurte hva EAE tenker om utgaver i papirformat. Wills svarte at han synes papirutgaver er verdifulle som permanente dokument. Man kan trykke innledning pluss diplomatarisk tekst som en print-on-demand bok. Kjeldsen pekte på at med unntak av å legge til rette for print-on-demand eller lignende løsninger, vil produksjon av trykte bøker ligge utenfor EAE-redaksjonens ansvarsområde.

Stegmann nevnte at AM-instituttet på Island gjerne vil holde adskilt ansvaret for elektroniske utgaver og ansvaret for trykte utgaver. Berg oppfordret til at Menota videreutvikler søkegrensesnittet i Korpuskel slik at det blir mer likt det i EAE, som han finner veldig godt når det gjelder morfologiske kategorier etc.

Kjeldsen sa at det vil komme EAE-utgaver i 2023 (Morkinskinna og Codex Regius av eddadiktene) og 2024 (Marine Jespersdatters bønnebog).

Når det gjelder fagfellevurdering, er det håp om at oppdrag i forbindelse med EAE vil være forholdsvis overkommelige og kunne gjøres på dugnad. Haugen understrekte at det er viktig å håndheve at innledningene skal være korte, for å unngå at de vokser og vokser. Han syntes at det er svært gledelig at EAE er kommet så langt, og takket Wills for presentasjonen.

5. Normalisering av tekster i arkivet

Jonas Wellendorf holdt en presentasjon på zoom fra California:

• Editing Medieval Norwegian Texts for Readers

Wellendorf tok i sin presentasjon utgangspunkt i utgaver av AM 619 4to, Gammelnorsk homiliebok. Wellendorf mente at håndskriftet var tenkt til opplæring og formidling til et større publikum, og at vi bør ha samme mål med våre utgaver. Selv om teksten er utgitt i vitenskapelige utgaver, er den likevel ikke tilgjengelig for de fleste lesere, som har bruk for mer hjelp til å kunne lese teksten, og han mehte derfor at det er nødvendig å normalisere ortografien delvis.

Han pekte på at en viss ortografisk variasjon var en naturlig del av den middelalderlige skriftkulturen og at det derfor ikke ville være ønskelig å følge en etablert norm (eller å etablere en ny norm) som utjevner denne variasjonen. I stedet bør man foreta en lett modifikasjon av tekstenes ortografi lett for å gjøre dem mer leservennlige.

Wellendorf foreslo 7 normaliseringsprinsipper for en brukervennlig, leservennlig og siteringsvennlig utgave, og han viste en side fra hans igangværende utgivelsesprosjekt side om side med Indrebøs utgave av teksten.

Wellendorf diskuterte utgivelsestradisjonen for gammelnorske tekster og så for seg en ny serie (A Library of Old Norwegian Literature) hvor de gammelnorske litterære håndskriftene utgis i tråd med hans normaliseringsprinsipper og med parallell oversettelse til engelsk og norsk.

De viktigste gammelnorske litterære tekster finnes i ett hovedhåndskrift hver. Derfor mente han at utgaver av disse tekster skulle være håndskriftorienterte heller enn verkorienterte. Men samtidig bør målet om å følge skrivernes intensjon bety at skrivefeil rettes og at lakuner suppleres etter andre håndskrifter når det er mulig. Lakuneutfyllinger bør være grafisk distinkte. Han er nå kommet langt i arbeidet med en utgave etter disse prinsippene av Gammelnorsk homiliebok i AM 619 4to (ca. 270 sider inkl. engelsk oversettelse).

Haraldur Bernharðsson spurte om vokalkvalitet – i undervisning blir det ofte komplisert når det er variasjon som ikke er fonemisk basert, da faller mange av. Kanskje skulle man ta et steg lengre og standardisere vokalkvalitet, ikke bare kvantitet? Wellendorf har vurdert dette, men funnet det vanskelig. Haraldur mente man ikke taper noen fonologisk informasjon ved å normalisere vokalene, og ville vurdert å gjøre dette.

Lasse Mortensson var også opptatt av variasjonen innen for samme fonem, at man dermed kunne gå et steg lengre i normaliseringen.

Haukur Þorgeirsson likte godt planen til Wellendorf, og pekte på en parallell i utgaver av gammelengelsk.

Stegman spurte om hvordan Wellendorf tenker omkring å tilpasse en ny serie til allerede eksisterende utgaver. Wellendorf svarte at for de fleste tekstene vil det ikke være nødvendig med en ny diplomatarisk transkripsjon.

Berg satte stor pris på Wellendorf sitt initiativ. Han støttet Haraldur i å gå enda ett steg i retning normalisering, siden språkforskere likevel vil gå til de diplomatariske utgavene.

Tarrin Wills sa at to av prinsippene er de samme som Ordbog over det norrøne prosasprog bruker. Et spørsmål er hvordan det nye utgavekonseptet passer med de digitale prosessene vi bruker. Wills sammenliknet også med tradisjonen i gammelengelsk filologi. Han likte godt Wellendorfs forslag, og var enig med både Haraldur og Haukur sine kommentarer.

Her tok møtet en lunsjpause.

Roger Andersson likte den typen utgave som Wellendorf foreslår. Han nevnte at det fortsatt vil være mange positive utfordringer med interpunksjon, skriverfeil og lakuner etc. Andersson er glad for at denne diskusjonen om utgivelsesprinsipper blir holdt i live.

Kjeldsen støtter at det må gjøres noe med utgivelsessituasjonen for gammelnorsk, i den retning Wellendorf foreslår. Han støttet å gå noe lengre i normalisering av vokalismen. Et moment er også hvor vanskelig det skal være for den som normaliserer, med tanke på kjennskap til dialekter. På svensk og dansk vil det være krevende å normalisere tilbake til en form for 1200-talls-normal, men man kan likevel redusere variasjonen noe.

Karl G. Johansson støttet å legge til rette for den brukergruppen som er interessert i innholdet av tekstene mer enn det språkhistorie. Han støttet også å kunne normalisere mer. Med unntak av interpunksjonen, der det kan være semantiske konsekvenser, teksten flyttes da langt fra kilden og nærmere leseren. Stor forbokstav kan også være semantisk betydningsfullt, f. eks. Kaupang/kaupang.

Haukur mente at bare det å dele i avsnitt er stor hjelp for lesingen av teksten.

Haraldur sa at leseren blir best tjent med en normalisering, og ikke til én enkelt norm, men den som håndskriftets språk uttrykker.

Haugen mente vi kunne hatt et eget symposium på denne saken. Hans konklusjon er å ta skrittet fullt ut. Han foreslo å legge til et normalisert nivå på tekstene som allerede finnes i Menotas tekstarkiv, og ta ut teksten derifra for å lage de nye utgavene. Haugen foreslo å finne et nytt forum og fortsette diskusjonen i dette. Avslutningsvis takket Haugen innlederen og gav uttrykk for at han syntes Wellendorfs tanker var inspirerende, og han var imponert over hvor langt arbeidet med Gammelnorsk Homiliebok er kommet.

6. Runeinnskrifter i Menota

Odd Einar Haugen fortalte om Menotas nye runekatalog med støtte i en PDF-presentasjon:

• Runeinnskrifter i Menota

Haugen understreket at katalogen er under oppbygging, så det er ennå en del korrektur og innholdsgjennomgang som gjenstår før den er ferdig. Katalogen er for en stor del utarbeidet av studenter på et kurs han holdt våren 2021, og hvor målet var å publisere 100 norske innskrifter. Utgangspunktet er Norges innskrifter med de yngre runer og Den samnordiske runekatalogen, utarbeidet i Uppsala og nå tilgjengelig i nytt grensesnitt i Runor, under det svenske Riksantikvarieämbetet. Som grunnlag for kodingen har Haugen skrevet et nytt kapittel 18 i Menota Handbook, som gir nokså detaljerte instruksjoner om hvordan runeinnskrifter kan kodes:

• Ch. 18: Runic inscriptions

Videre har han bygd opp den Unicode-kompatible fonten UNI Runes, som i tillegg til inventaret fra den gamle fonten Gullskoen, omfatter alle tegnene i Unicodes utvalg på 81 runer, og dertil en rekke nye varianter.

Katalogen er i kjent Menota-stil, basert på header-elementet i XML-filene:

• Menotas runekatalog (under utvikling)

Innskriftene tilbys på tre nivåer, med kommentarer og informasjon, og mange flotte avtegninger. Dertil kommer at de har full morfologisk annotasjon, og dermed inngår i Menotas allmenne database over eldre nordiske tekster.

Det er behov for en grundigere analyse som kan skille mellom karakterar og variantar. Haugen har inntil videre brukt kodepunkt i Private Use Area i Unicode, men en langsiktig løsning vil være å få flere av disse tegnene inn som fullverdige tegn i Unicode. Det er imidlertid en lang prosess.

Marco Bianchi sa dette var et etterlengtet prosjekt, og tillegget til handboken er svært verdifullt. Den store anstøtssteinen er Unicode, som krever en nøye utgreiing av grafeminventaret. Her må man satse på felles anstrengelser og å skaffe inn nødvendig midler for å kunne gjennomføre arbeidet. De avsluttende fem punktene i Haugens PDF treffer spikeren på hodet, mente han.

Kjeldsen syntes dette er flott og inspirerende, og godt egnet som undervisningsmateriale. Det var diskusjon om fontverktøy. Bianchi kunne rapportere at han var svært fornøyd med programmet Glyphs på Mac.

Haugen inviterte til å tenke omkring korpusutgivelsen i Norges innskrifter med de yngre runer og hvordan denne kan tilpasses fremtidig digital utgivelse. Haukur fortalte at en utgave av islandske runeinnskrifter er på vei i Rit-serien.

7. Valg av ny leder og nytt styre for Menota

Alex Speed Kjeldsen er nominert som ny leder. Haraldur presenterte hans kandidatur. Kjeldsen takket for de fine ordene og vil gjerne stille som leder av Menota. Det var ikke andre forslag. Kjeldsen ble valgt ved akklamasjon.

Haugen foreslo å gjøre det formellet skiftet ved utgangen av året, for å ha en overlapping i arbeidet. Han foreslo at nytt styre blir valgt på sirkulasjon. Kjeldsen støttet denne måten å gjøre det på.

8. Menota Handbook

Menota Handbook versjon 3.0 ble publisert 12. desember 2019:

• Menota Handbook v. 3.0

Haugen benyttet anledningen til å takke Nina Stensaker for arbeidet med å gjøre klar versjon 3.0, bl.a. gjennom utarbeidelsen av et fullstendig register til alle elementer og attributter som er diskutert i kapitlene. Opptakten til en versjon 4.0 forligger nå med to nye, delvis fullførte kapitler, 17 og 18, og to stipulerte kapitler, 19 og 20:

• Menota Handbook v. 4.0 β

Beeke Stegmann fikk ordet og takket Odd Einar Haugen for hans store innsats for å redigere disse versjonene og holde dem oppdatert. Stegman inviterte til å tenke om vi skal ha fast redaksjon med en hovedansvarlig, eller en bredere og kanskje mer demokratisk organisering? Hun mente det beste ville være å ha en gruppe på 2–3 personer med et hovedansvar for håndboken.

Haraldur støttet forslaget, men tenkte det er nødvendig å ha en sterk hovedredaktør.

Karl G. Johansson hadde tro på en slik gruppe, gjerne med flere medlemmer, men at det også måtte vere en leder i gruppen.

Beeke Stegmann sa seg villig til å bli med i en ny gruppe, likeledes Odd Einar Haugen. Veturliði Óskarsson sa seg villig til å hjelpe med korrekturlesing, ordlister etc. Nina Stensaker ville også gjerne være med. Marco Bianchi sa at han kunne hjelpe til med stylesheets etc., slik han allerede hadde gjort med versjon 3.0 av håndboken.

Kjeldsen ønsket sterkt at vi får noen med fra den østnordiske filologien. Også Det Danske Sprog- og Litteraturselskab (DSL) ville være fint å ha med.

Haugen oppsummerte at disse medlemmene er aktuelle for et redaksjonsråd:

- Beeke Stegmann, Reykjavík
- Marco Bianchi, Uppsala
- Nina Stensaker, Bergen
- Veturliði Óskarsson, Uppsala
- Odd Einar Haugen, Bergen
+ en øsnordist

Haugen så for seg at man i samråd med det nye styret for Menota kunne konstituere et redaksjonsråd, kan hende allerede i løpet av høsten 2022.

9. Takk til avgående leder Odd Einar Haugen

Haugen har ledet Menota sammenhengende fra og med stiftelsen i 2001 (se referatene på Menotas sider). Nyvalgt leder Alex Speed Kjeldsen takket Odd Einar Haugen varmt for hans store innsats.

10. Neste rådsmøte

Nytt møte i Menotas råd settes til 2023 i Sverige, muligens 18. august.

Fotografi fra møtet

Deltagerne på møtet. Fra venstre: Karl G. Johansson (Oslo), Lasse Mårtensson (Uppsala), Espen Karlsen (Oslo), Ivar Berg (Trondheim), Haukur Þorgeirsson (Reykjavík), Haraldur Bernharðsson (Reykjavík), Odd Einar Haugen (Bergen), Paola Peratello (Verona), Arnhild Aasen (Oslo), Peder Gammeltoft (Bergen), Rune Kyrkjebø (Bergen), Beeke Stegmann (Reykjavík).

Deltagerne på zoom. 1. rekke fra venstre: Juliane Tiemann (Bergen), møtedeltagerne i Árnagarður, Veturliði Óskarsson (Uppsala), Tone Merete Bruvik (Bergen). 2. rekke: Roger Andersson (Stockholm), Marco Bianchi (Uppsala), Åslaug Ommundsen (Bergen), Jonas Wellendorf (Berkeley, California). 3. rekke: Tarrin Wills (København), Elin Andersson (Stockholm), Anne Mette Hansen (København), Alex Speed Kjeldsen (København). 4. rekke: Nina Stensaker (Bergen), Matthew Driscoll (København), Simon Skovgaard Boeck (København). Fotografiet er tatt av lerretet i rommet – vi beklager fargene!

Fotografi fra bar og restaurant etter møtet

På Skúli Craft Bar. Fra venstre: Lasse Mårtensson (Uppsala), Odd Einar Haugen (Bergen), Karl G. Johansson (Oslo), Haraldur Bernharðsson (Reykjavík), Rune Kyrkjebø (bergen), Peder Gammeltoft (Bergen), Ivar Berg (Trondheim).

På restaurant Caruso. Fra venstre: Lasse Mårtensson (Uppsala), Karl G. Johansson (Oslo, delvis skjult), Odd Einar Haugen (Bergen), Andrea de Leeuw van Weenen (Leiden), Haraldur Bernharðsson (Reykjavík), Peder Gammeltoft (Bergen), Harald, sønn av Andrea de Leeuw van Weenen (Leiden), Rune Kyrkjebø (Bergen), Ivar Berg (Trondheim), Espen Karlsen (Oslo), Arnhild Aasen (Oslo).